Eivor Hofstad

Det er sykepleierne, ikke pårørende eller prester, som er tettest på isolerte covid-19-pasienter. Nå har det kommet en prosedyre som hjelper dem å ivareta pasientenes åndelige og eksistensielle behov.

Etniske minoriteter uttrykker gjerne smerte annerledes enn det majoriteten gjør. Hvis ikke helsepersonell vet nok om det, kan det føre til både under- og overbehandling.

På Sola sjukeheim har ansatte opplevd å bli fotografert uten å vite om det, og at bildene blir publisert på sosiale medier med stygge kommentarer.

Jordmorforbundet NSF foreslår at jordmødre formelt skal kunne henvise til spesialisthelsetjenesten og sykmelde for å forhindre smitte og jobbe mer effektivt under koronapandemien. Men fastlegene har ikke bedt om hjelp.

Verden mangler nesten 6 millioner sykepleiere. Verst er det i Afrika og Sørøst-Asia, mens Norge ligger i toppen på sykepleiertetthet med 177 sykepleiere per 10 000 innbyggere. – Tallene er upresise, sier NSF-lederen.

Tredjeårsstudenten trodde han skulle på lungekirurgien i praksis. I stedet måtte han passe på en isolert, dement pasient med mistenkt covid-19 – med bare et fotoalbum til å hjelpe seg.

Smerte er, enkelt sagt, et subjektivt fysiologisk-psykologisk-sosiologisk-kulturelt samspill som kan gjøre vondt verre. Blir smerten kronisk, kan den være direkte helsefarlig.

Vårdförbundet har signert en kriseavtale som gir enkelte sykepleiere mer enn dobbelt så høy lønn for å jobbe under koronakrisen. NSF-lederen lar seg gjerne inspirere, og sier hun er klar for forhandlingsbordet.

Rundt 14 000 studenter og lærere har meldt seg til koronatjeneste. Intensivsykepleier og trebarnsmor Deborah Salinas er en av dem. Til daglig er hun universitetslektor ved Oslomet.

I USA og Kina holdes mor og nyfødt atskilt hvis mor er smittet med koronavirus. Norsk barnelegeforening anbefaler det motsatte, men vil avveie risikoen.