Nyhetsstudio

(NTB): Region Halland nekter å betale erstatning etter at en mann i Sverige ufrivillig ble far uten å ha donert sæd. Saken skal dermed avgjøres i retten.

– Siden det mangler rettspraksis som kan veilede om erstatning ved slike unike omstendigheter, ser vi behov for en rettslig prøving av erstatningskravet, sier regionens sjeflege Anders Åkvist i en pressemelding.

For noen år siden ble det avdekket at flere menn uten viten hadde blitt fedre etter å ha tatt fertilitetsundersøkelser ved Halland sykehus i Halmstad i Sverige.

Blant de som har krevd erstatning, er Bengt Wernersson, som i 2022 fikk beskjed om at han ufrivillig var blitt far. Han mener at sykehuset har stjålet sæden hans etter at han tok en sædprøve der i 1991.

Sammen med sin biologiske datter og et annet far og datter-par leverte han i høst et erstatningskrav til regionen. Kravet ligger på 100 000 kroner per person.

(NTB): Ei melkeku i Nederland har fått påvist antistoffer mot fugleinfluensa. Det er det første funnet i sitt slag utenfor USA.

Funnet ble gjort i midten av januar på en gård i Friesland nordvest i Nederland. Bakgrunnen var at en katt som oppholdt seg på gården, ble syk og døde av fugleinfluensa i desember i fjor.

Da antistoffene i kua ble påvist, var kua ikke lenger syk, og det var ikke mulig å påvise selve viruset.

Det er ikke klart hvordan katten eller kua ble smittet.

– Funnet hos kua i Nederland er ikke overraskende, siden tidligere smitteforsøk har vist at de virusvariantene som sirkulerer hos fugl i Europa, også kan smitte til storfe, sier fagansvarlig for storfe ved Veterinærinstituttet Siv Meling i en pressemelding.

Hun understreker at dette ser ut som et enkelttilfelle.

(NTB): Frankrike er i ferd med å vedta 15-årsgrense i sosiale medier. Nå har forslaget gått gjennom i underhuset i nasjonalforsamlingen, og Norge er svært fornøyd.

– Det er fantastisk å se at stadig flere land anerkjenner at vi ikke kan overlate barna våre til algoritmer og store teknologiselskaper, uten å sørge for at de blir tilstrekkelig beskyttet mot de negative konsekvensene dette kan ha, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en pressemelding tirsdag.

Hun sier også at Arbeiderparti-regjeringen jobber med å innføre en absolutt aldersgrense på 15 år i sosiale medier.

I Frankrike skal saken nå til videre behandling i senatet.

President Emmanuel Macron har kalt vedtaket for et stort steg i retning av å beskytte franske barn og tenåringer.

Vågslid var tirsdag i København, der hun skal diskutere et tettere nordisk samarbeid om innføringen av en aldersgrense, ifølge pressemeldingen. Hun har tidligere vært både i Sverige og Island for å diskutere det samme.

(NTB): – Barn og unge i Norge bruker kunstig intelligens (KI) i skolearbeidet, men mangler opplæring, felles regler og tydelige rammer, slår Unicef Norge fast i en ny rapport. Den er basert på intervjuer med 85 barn og unge om KI-bruk på skolen og i fritiden, i samarbeid med teknologiselskapet Tieto.

Basert på intervjuene kommer Unicef med tre hovedanbefalinger:

• La barn og unge få en reell stemme når retningslinjer for KI skal utformes.
• Sørg for at alle får opplæring i hvordan KI kan brukes trygt og ansvarlig.
• Jobb aktivt for å hindre at noen faller utenfor i det digitale kappløpet.

– Ungdommene forteller at de ønsker at KI skal styrke læring, ikke bli et verktøy for å slippe å tenke selv, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge i en pressemelding.

(NTB): Sveisere beskyttes for dårlig mot kreftfarlig røyk. Rundt 30 prosent av stedene der Arbeidstilsynet var på befaring, fikk påbud om å utbedre ventilasjonen.

Arbeidstilsynet har vært på 531 tilsyn med varmt arbeid. Rundt 30 prosent fikk pålegg om å utbedre ventilasjonen. Det betyr at på disse stedene har sveisere vært beskyttet for dårlig mot kreftfremkallende røyk fra sveisearbeid.

Sveiserøyk inneholder en blanding av giftige gasser og fine partikler. Eksponering kan føre til akutte og kroniske helseplager, inkludert økt risiko for lungekreft og andre kreftformer. Sveisere og beslektede yrkesgrupper, særlig innen industri og bygg- og anlegg, er spesielt utsatt.

Rapporten fra Arbeidstilsynet peker på at manglende kartlegging og risikovurdering av varmt arbeid er en av de viktigste utfordringene i disse virksomhetene. I tillegg pekes det på at mange virksomheter har for dårlig kompetanse om hvilke forurensninger om oppstår under varmt arbeid, slik som sveiserøyk.

(NTB): 8 prosent av befolkningen har blitt svindlet minst én gang det siste året, viser en ny undersøkelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Rundt 20 prosent av befolkningen har blitt svindlet minst en gang i livet, og 8 prosent oppgir å ha blitt svindlet minst én gang det siste året, skriver Nkom. Undersøkelsen, utført av Ipsos på vegne av Nkom, viser også at omtrent halvparten av de som har blitt svindlet, oppgir å ha mistet penger.

– At så mange har opplevd å bli utsatt for svindel i Norge, viser hvor viktig det er å fortsette jobben med antisvindeltiltak. Myndigheter og private aktører jobber hver dag for å bekjempe svindel, men vi vet at svindlerne stadig finner nye måter å lure folk på, sier svindelekspert Johannes Vallesverd i Nkom.

De fleste svindelforsøk kommer via e-post. På andre- og tredjeplass finner man oppringinger fra utenlandske nummer og svindel over SMS, viser undersøkelsen.

VID vitenskapelige høgskole lanserer en ny bachelorgrad i anvendt psykologi fra høsten 2026. Studiet bygger på årsstudiet i samme fag, som startet i 2025, og vektlegger relasjoner og kontekst i psykologisk praksis.

Målet er å utdanne kandidater som kan bruke psykologisk kunnskap i møte med mennesker, grupper og organisasjoner, skriver VID i en pressemelding.

Studiet er utviklet ved Fakultet for sosialvitenskap og kan føre videre til master i familieterapi og systemisk praksis. Det åpnes for fleksible opptaksmuligheter.

(NTB): To byer har fått rødt varsel om luftkvalitet for tirsdag. Det betyr høy luftforurensing, men varselet kan raskt endre seg, ifølge miljødirektør Hilde Singsaas.

Moderat luftforurensning ventes i Stavanger, Oslo og Bærum – det er markert som gult varsel.

– Varselet for luftforurensning er som værvarselet, den faktiske luftkvaliteten kan bli en annen det som er varslet, sier Hilde Singsaas, sjefen for Miljødirektoratet, til NTB.

Sammen med Meteorologisk institutt, Folkehelseinstituttet, Statens vegvesen og Helsedirektoratet leverer Miljødirektoratet tjenesten Luftkvalitet i Norge.

Her kan man søke opp det stedet man bor og finne ut hvordan det står til med lufta. Klart, kaldt vær er gjerne dårlig nytt for astmatikere og andre utsatte grupper. Da blir forurensingen liggende i det kalde laget langs bakken. Men ting kan endre seg fort – og her er noen av årsakene:

* endringer i været

* lokale forhold som ikke fanges opp av modellene

* mengden veistøv avhenge av om veibanen er tørr eller våt

– For sårbare grupper, som folk med astma eller hjerte- og karsykdommer, anbefaler vi derfor å følge med på endringene, slik at de har mest mulig oppdatert informasjon om luftkvaliteten der de bor, sier miljødirektør Singsaas til NTB.

(NTB): En global aksjon mot menneskehandel har ført til arrestasjon av minst 3700 personer, opplyser Interpol, som koordinerte operasjonen i 119 land.

Operasjonen ble gjennomført mellom 10. og 21. november i 2025. Omfattende nettverk for handel med mennesker ble avdekket, og over 4400 mulige ofre ble hjulpet av politi og myndigheter.

Ytterligere 12 992 personer ble identifisert som potensielle ofre for den grenseoverskridende migrasjonsvirksomheten.

Spesielt mange tilfeller gjelder søramerikanere og asiater som blir smuglet langs farlige kystruter i land som Senegal, Guinea-Bissau, Marokko og Algerie. Mange land i Vest- og Sentral-Afrika har deltatt i den globale aksjonen, og myndighetene melder om anslag mot sentrer for rekruttering og utnyttelse.

Tendensen fra tidligere, at afrikanske ofre blir smuglet ut av kontinentet, synes å være i endring, melder Interpol.

Det er oppdaget et utbrudd av norovirus ved en kirurgisk avdeling på Sykehuset Telemark Skien.

Det melder sykehuset selv via sine hjemmesider.

For å begrense spredning, ber sykehuset besøkende om å vurdere grundig om det er behov for besøk ved avdelingen nå.

Utbruddet skal være lite, og smitteverntiltak er iverksatt.

(NTB): Etiopia har erklært utbruddet av marburgviruset for over, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Landet på Afrikas Horn kunngjorde 14. november i fjor utbruddet av det svært smittsomme viruset, som har likheter med ebola. Minst ni personer har dødd etter å ha blitt smittet.

– Etiopia har offisielt erklært slutten på det første marburgutbruddet i landet etter omfattende overvåking uten nye smittetilfeller, skriver WHO på X.

Sykdommen forårsaket av marburgviruset gir alvorlig feber, blødninger og organsvikt. Tidligere utbrudd i Afrika har ofte ført til at 80 prosent eller flere av de smittede har mistet livet, ofte åtte-ni dager etter symptomstart.

(NTB): Kokain utgjør nå 11 prosent av alle narkotikabeslag på landsbasis. Utviklingen bekymrer politiet.

Ifølge Kripos' narkotikastatistikk ble 404 kilo kokain beslaglagt i fjor. Med unntak av 2023, da norgeshistoriens fire største kokainbeslag ble gjort, er mengden kokain den største som noen gang er beslaglagt i løpet av ett år.

Kokainen er fordelt på 2146 beslag. På landsbasis utgjør nå kokain 11 prosent av narkotikabeslagene, mot 5 prosent i 2019.

Det beslaglegges særlig mye kokain i Oslo. Der utgjør kokain 18 prosent av alle narkotikabeslag og er det stoffet som beslaglegges nest hyppigst, etter cannabis.

– Kokain er ikke lenger et marginalt rusmiddel, men et stoff som beslaglegges hyppig og i store mengder, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne.

Selv om det er en økning i antall kokainbeslag, er fortsatt cannabis det mest utbredte illegale rusmiddelet i Norge. I fjor ble det beslaglagt 5434 kilo hasj, marihuana og cannabisplanter fordelt på 7005 beslag. Marihuana og cannabisplanter utgjorde 2144 kilo, som er omtrent dobbelt så mye som i 2024.

Ifølge Kripos er det kun en gang tidligere, i 1995, beslaglagt større mengder av hasj og marihuana i et kalenderår.

Halbjørg Jordet har tidligere jobbet som sykepleier både på sykehus og i kommunale stillinger, skriver lokalavisen Arbeidets Rett. 

Hun kommer fra saksbehandlerstillinger i Røros og Os kommune. Stillingen som kirkeverge er i Tolga kommune. 

Til avisen forteller hun at det var ønsket om å finne på noe helt annet som var avgjørende for at hun søkte jobben som kirkeverge. Hun sier hun er oppriktig glad i kirka og mener den har en viktig funksjon bror troende og også som høytidelig møteplass.

– Jeg er generelt veldig interessert i hus, bygg og byggeteknikk, sier hun til Arbeidets Rett.

Startdatoen hennes er 1. april.

(NTB): I kjølvannet av trusler om militærinvasjon og straffetoll og snakk om Nato-kollaps vil grønlandske myndigheter roe utrygge barn.

Den grønlandske organisasjonen for barns rettigheter (Mio) får flere henvendelser fra foreldre som lurer på hvordan de skal snakke med barna sine om uroen ved USAs Grønland-krav, skriver Danmarks Radio (DR).

– Det de er bekymret for, er hvordan de skal takle hele situasjonen og fortelle om det som skjer til barna. Barna fanger opp og merker stemningen, uroen og forandringene i samfunnet, sier barnetalsmann Stina Sværd i Mio til DR.

Landsorganisasjonen for grønlendere i Danmark (Uagut) forteller også om økt pågang fra bekymrede medborgere.

– Jeg har hørt fra noen hvor familiemedlemmer har fått angstanfall. Og riktig mange får ikke sove. Faktisk var spørsmålet blant mange grønlendere sist uke «hvor mye har du sovet?» og «har du sovet?», sier Julie Rademacher, leder i Uagut, til Grønlands Radio KNR.

Rademacher ber nå om midler og støtte til en koordinert innsats for å trygge folk i den usikre situasjonen.

(NTB):37 år gamle Alex Pretti ble lørdag skutt og drept av føderale politistyrker i Minneapolis i USA. Drapet har ført til ytterligere uro, samt politisk splittelse og hard retorikk.

Videoer i sosiale medier filmet av vitner viser at Pretti blir omringet av en rekke føderale betjener, som tilsynelatende slår ham mens han ligger på bakken. En av dem trekker en pistol, og kort tid etterpå ligger Pretti tilsynelatende livløs på fortauskanten.

Familien har identifisert den drepte som Alex Pretti (37), en intensivsykepleier som hadde protestert mot president Donald Trumps innstramming i immigrasjonspolitikken i byen. Pretti var amerikansk statsborger, født i Illinois. Ifølge foreldrene var han aldri i kontakt med politi eller rettsvesen, med unntak av et par trafikkbøter.

Torsdag 29. januar forsvarer Sandra Jahr Svendsen sin avhandling Samvalet sin kompleksitet i heimebasert palliativ omsorg: Ein kvalitativ studie ved Oslomet på Kjeller.

Denne kvalitative avhandlinga utforskar samval i heimebasert palliativ omsorg, frå perspektiva til pasientar, sjukepleiarar i heimetenesta, fastlegar og kreftkoordinatorar. For heimebuande pasientar med alvorleg sjukdom og avgrensa levetid er det avgjerande å legge ein plan for behandlingsintensitet ved forverra helsetilstand – også kalla behandlingsavklaring, heter det i sammendraget av avhandlingen.

Funnene viser at samvalg er komplekst, og krever mer enn gode kommunikasjonsevner. Det forutsetter kontinuitet, tverrprofesjonelt samarbeid, og tydelige rolleavklaringer. 

Jahr Svendsen er universitetslektor ved Fakultet for helsevitenskap på Kjeller.

Tilsammen 344 av landets 357 kommuner – og alle landets 15 fylkeskommuner – deltar i minst én søknad om midler fra Helseteknologiordningen. De har søkt om tre gangar så mye som den summen som er utlyst. Fristen for å søke gikk ut 15. januar.

– Norge skal ha verdens mest digitaliserte helsetjeneste. Derfor satsar vi på Helseteknologiordningen og styrket den med 50 millioner kroner i statsbudsjettet for i år. Det gjør at flere gode prosjekter kan få støtte, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre på departementets hjemmeside.

I 2026 er Helseteknologiordningen varig styrket med 50 millioner kroner, noe som gir en samlet tilskuddsramme på 199 millioner kroner.

(NTB):Forsvaret får ansvar for redningshelikopterbasen i Tromsø når nåværende kontrakt går ut. I tillegg foreslår regjeringen å kjøpe to nye helikoptre og bygge ny base.

Det nye lovforslaget ble kunngjort på en pressekonferanse i Tromsø fredag.

– Jeg er stolt over å kunne si at Norge i dag har verdens beste redningshelikoptertjeneste. Med forslaget om at Forsvaret overtar som operatør av Tromsø-basen vil beredskapen styrkes ytterligere, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.

Avdeling munnhelse ved Lovisenberg Diakonale Sykehus markerte tirsdag 20. januar åpningen av sine nye lokaler. Avdelingen består av Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse og Sykehustannklinikken.

På fagstasjoner presenterte ansatte arbeidet sitt, blant annet med demonstrasjoner og informasjon om verktøyet «Unike tenner». Sykehustannklinikken holdt i tillegg et innlegg om sammenhengen mellom munnhelse og psykisk helse. Klinikken markerer 20 år i år.

(NTB) USAs president Donald Trump fikk et tydelig blåmerke på venstre hånd under besøket i Davos og gir høyt inntak av aspirin skylden. Blåmerket oppsto ifølge Trumps pressetalskvinne Karoline Leavitt etter at han støtte på et bord under Verdens økonomiske forum (WEF).

På flyet hjem fra Davos viste han hånden fram for journalister og sa at et høyt inntak av aspirin gjør at det lett kommer blåmerker.

– De sier ta aspirin hvis du liker hjertet ditt, men ikke ta aspirin hvis du ikke vil ha litt blåmerker. Jeg tar den store dosen med aspirin, sa Trump.

Leger bekrefter overfor Reuters at høyt inntak av aspirin kan bidra til at man lettere får blåmerker.

Furuset Hageby i Oslo hedres med DOGA-merket for design og arkitektur – som det første omsorgsbygget i Norge noensinne.

– Det er en stor ære, sier Sixten Rahlff i 3RW arkitekter i en pressemelding. De står bak prosjektet sammen med NORD Architects, AF Gruppen og Oslobygg.

Demenslandsbyen er utformet som en grønn og tilgjengelig landsby med sansehager, rundløype på taket og fellestilbud som kulturhus, butikk og restaurant. Personalet melder om mindre bruk av beroligende medisiner og mer aktive beboere.

DOGA-merket deles ut 29. januar til 15 prosjekter som kombinerer god arkitektur med samfunnsnytte.

Bodil Aarmo Brenne, til daglig universitetslektor ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet, gjennomfører disputas på Campus Røstad i Levanger fredag 23. januar.

Avhandlingen handler om hjemmesykepleiere som jobber hjemme hos folk, og hvordan de må ta viktige valg helt på egen hånd. Konklusjonen er blant annet at hjemmesykepleiere gjør mye mer enn det som står i planene, og avhandlingen sier at systemet burde gi dem mer tillit, mer tid og bedre støtte, så de kan gjøre jobben sin ordentlig. 

Aarmo Brenne er utdannet sykepleier ved Lovisenberg sykepleierhøgskole, Oslo (1992) og gestaltterapeut fra Norsk Gestaltinstitutt, Oslo (2017). Hun har en mastergrad i helsevitenskap (2012), ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU i Trondheim.

Bodil har 14 års klinisk erfaring som sykepleier, ett år i hjemmesykepleien i Levanger kommune og 13 år ved medisinsk avdeling ved Sykehuset Levanger.

(NTB) USA forlot torsdag Verdens helseorganisasjon (WHO), noe president Donald Trump alt for ett år siden besluttet å gjøre.

– Verdens helseorganisasjon har svindlet oss, sa Trump da han 20. januar i fjor undertegnet en presidentordre om å trekke USA fra WHO.

USA har vært WHOs største bidragsyter og bevilget det siste året drøyt 9,5 milliarder kroner til organisasjonen, viser en oversikt på Statista.

Følgene av at USA stanser støtten fryktes derfor å bli store.

(NTB) Antall henvendelser til hjelpeorganisasjoner øker kraftig, drevet av bekymring for krig, internasjonal uro og økonomisk usikkerhet.

Bare i januar har Kirkens SOS mottatt over 600 flere telefoner enn i samme periode i fjor. Ifølge generalsekretær Johannes Heggland handler mange av samtalene om frykt for verdenssituasjonen, skriver ABC Nyheter.

Også Blå Kors melder om markant økning. De to siste årene har samtaler som tematiserer utrygghet økt betydelig på organisasjonens chat-tjeneste for barn og unge.

Verktøyene Digital Health Competence (DigiHealthCom) og Aspects Associated with Digital Health Competence (DigiComInf) har blitt oversatt og validert for norske forhold.

Bakgrunnen, prosessen og resultatene ble nylig presentert i en fagfellevurdert artikkel i Sykepleien Forskning, signert Amalie Nilsen Hagen og Tove Aminda Hanssen.

Ifølge Hagen og Hanssen gjør verktøyene det mulig å få et nyansert og helhetlig bilde av helsepersonells digitale helsekompetanse. De viser ikke bare om man «behersker teknologien», men også hvordan den brukes på en faglig, trygg og hensiktsmessig måte i møte med pasienter og i arbeidshverdagen. 

– At instrumentene nå er tilgjengelige på norsk, gjør dem direkte anvendbare i norske helse- og omsorgstjenester, sier forskerne.

De viser til at studien inngår i et større internasjonalt samarbeid, der over 20 land har oversatt og tilpasset de samme instrumentene til egne språk og kontekster.

– Dette gir unike muligheter for å sammenligne funn på tvers av land, lære av hverandre og styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling av digitale helsetjenester både nasjonalt og internasjonalt.