Mitt første barn ble født på sykehus. Mitt andre ble født hjemme. Begge planlagt. Begge trygge. Begge med verdens beste jordmødre til stede. Men det var ikke før vårt andre barn ble født, vi fikk den gode fødselsopplevelsen andre snakker om.

Da min kone var gravid med vårt første barn, hadde vi ingen spesielle ønsker. Vannet gikk hjemme, men fødselen startet ikke. Det var rett inn på observasjonsposten og bli igangsatt med piller. Greit nok. Hun fikk lite informasjon, hun fikk minimalt med tilsyn, og vi var for det meste alene i alle stormriene som ankom og som varte i 5 timer. Ikke greit, men enkelt forklart på grunn av mye å gjøre og lite bemanning. 

Da min kone var gravid med vårt andre barn, sa hun til sin fastlege at hun skulle føde hjemme. Vi hadde forandret oss. Vi hadde blitt kravstore.

Planlagt fødsel og planlagt død er ikke synonymt med innleggelse

Vi er med i din radikale drøm, Thorbjørn. Vi vil også at alle skal ha et LUNA fødetilbud på sitt sykehus. Vi vil også at assisterte hjemmefødsler blir en del av det offentlige tilbudet. Vi skriver under på fødselslege Thorbjørn Brook Steen sitt opprop. Fra kravstore til aktivister? Muligens. 

Planlagt fødsel og planlagt død er ikke synonymt med innleggelse. Du er ikke syk. Du skal føde. Du skal ikke reddes. Du skal dø. Vi er ikke kravstore. Vi er bare ikke klar for å bli trillet inn på et samlebånd akkurat ved livets start og slutt. Vi trenger noe mer, og det vi trenger kan ikke erstattes av KI. Det vi trenger, heter omsorg. Bemanning gir omsorg, men mens sykehusene venter på politikerne sin oversettelse av Godot, kan vi gjerne starte med å slippe assistert hjemmefødsel inn i varmen.

Jeg unner andre gravide denne opplevelsen 

Jeg mangler kunnskap på temaet. Jeg er ikke engang så interessert i fødselsomsorgen i Norge. Den er sikkert bra. Jeg er bare nok en fyr som står foran speilet og er engasjert i sin egen opplevelse. Jeg har nok ikke blitt en aktivist. 

Jeg unner andre gravide denne opplevelsen som min kone og jeg hadde. Jeg skriver dette for at folk som bryr seg, skal få mer kunnskap – vite hvordan en fødsel kan være. Det var nemlig det som overrasket meg mest – at folk ikke visste. 

Mine venner visste ikke forskjellen på uassistert og assistert hjemmefødsel. De trodde det handlet om at vi var hippier. Mine venner trodde vi hadde mistet troen på norsk helsevesen. Selv kona mi sin fastlege var bekymret og visste ikke. Derfor skriver jeg dette.

Vi støtter jordmødrenes idealistiske initiativ

«Min Fødsel» er en gjeng jordmødre som har dette tilbudet. Assistert hjemmefødsel. De jobbet alle på ABC-enheten på Ullevål sykehus, og da den ble lagt ned, skapte de sin egen arbeidsplass. Ikke fordi en smart mann i dress så en mulighet, men fordi de som fagpersoner, så behovet. Foreløpig må man betale selv for å føde under deres vinger, og dette er poenget; de selv ønsker å være en del av det offentlige tilbudet. De er ikke gründere. De er idealister. Et tilsvarende tilbud finnes via det offentlige i Danmark. Forskning sier bra. Staten bør si ja. 

Og til deg som ikke hadde overlevd hadde det ikke vært for at du fødte på et sykehus; slik skal det fortsatt være. Og til deg som har hatt tre fantastiske fødselsopplevelser på sykehus; det er sånn det skal være. Til deg som aldri ville ønsket å føde hjemme. Til deg som bor i Nord-Norge og allerede ler av at en Osloborger klager. Jeg er enig. Jeg tror vi alle er enig. Vi har våre egne opplevelser og snakker ut fra dem. Dette er min, og akkurat den engasjerer meg.