(NTB) Finnmarkssykehuset har brutt loven ved å omdrigere kritisk skadde pasienter fra Hammerfest til andre sykehus, konkluderer Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
– Vi har konkludert med at Finnmarkssykehuset har brutt spesialisthelsetjenesteloven, sier fylkeslege Anne Grethe Olsen til NRK.
Årsaken til omdirigeringene var mangel på personell eller for få ledige senger. Oversikten viser at sykehuset ikke kunne ta imot pasienter i totalt tolv dager fra september 2024 til midten av august i år.
(NTB) Staten mente at fastlege Halvard Martin Aag undersøkte enkelte pasienter for lenge og krevde at han betalte tilbake over 1,2 millioner kroner i refusjon. Aag fikk støtte fra Legeforeningen og gikk til sak mot Staten. I Oslo tingrett vant han en nesten full seier.
Legeforeningen førte saken for Aag og mener dommen er en viktig anerkjennelse av både hans faglige vurderinger og fastlegers medisinske skjønn, skriver de i en pressemelding.
Oslo tingrett kom til at Helfo og klageorganet Helseklage har stilt for detaljerte krav til dokumentasjon og dermed utfordret legens faglige vurderinger.
En stor del av saken gjaldt bruk av tidstakster ved konsultasjoner. Myndighetene mente at Aag ikke hadde dokumentert tidsbruken per pasient tilstrekkelig i refusjonskravene til Helfo.
(NTB) Helseplattformen ble ilagt dagbøter på 50 000 kroner for brudd på kravet om universell utforming på nettstedet HelsaMi. Nå er feilene rettet.
Dagbøtene løp fra 20. desember. Et tilsyn 23. desember viste at de siste feilene var rettet, og dagbøtene avsluttes dermed etter to dager, opplyser Tilsynet for universell utforming av IKT (Uu-tilsynet).
Tilsynet avdekket tidligere i høst 119 enkeltfeil innenfor 12 av 14 enkeltkrav. Feilene innebar at løsningen ikke kunne brukes på like vilkår av alle, og Helseplattformen AS brøt med kravene i likestillings- og diskrimineringsloven, ifølge tilsynet.
Seks feil gjensto fortsatt 19. desember, og dermed ble Helseplattformen ilagt dagbøter.
En lege ansatt på Sykehuset Østfold som hadde mistet autorisasjonen, har nå fått klarsignal fra Helsetilsynet til å jobbe videre som før.
Legen fikk lisens i Sverige i 2021, men mistet den allerede i april 2025, på grunn av rot.
Helsetilsynet har vurdert saken og henlagt den uten restriksjoner i legens autorisasjon, opplyser Sykehuset Østfold til NRK. Legen blir dermed ikke lenger fulgt opp ekstra på sykehuset.
– Stolpejakt er høyt prioritert, det er en fantastisk fin måte å komme seg ut på, man får motivasjon til å gå litt ekstra, kommer til steder man ellers ikke hadde besøkt og man møter hyggelige mennesker.
Det sier pensjonert sykepleier Jorunn F. Lyster til Raumnes.
Til jul fikk hun ideen til å lage et nissekart, for det trekker til seg mange stolpejegere. Med på laget fikk hun folkehelsekoordinator og turlaget, og Jorunn F. Lyster tok selv oppgaven med å pynte julestolpene.
– Det virker som det har blitt tatt veldig godt imot, sier hun til avisen.
(NTB) Helseplattformen har fått en dagsbot på 50 000 kroner av Tilsynet for universell utforming av IKT (UU-tilsynet) for feil på nettstedet Helsa Mi. Tilsynet avdekket 119 enkeltfeil innenfor 12 av 14 enkeltkrav, skriver de i en pressemelding.
Det gjensto fremdeles 64 feil etter at fristen for å rette feilene utløp 8. desember. En oppfølgingstest 19. desember viste at seks feil fremdeles gjensto. Dermed får Helseplattformen dagbøter på 50 000 kroner fra 20. desember. Dette vil øke med ti prosent i måneden fra 1. februar dersom de fremdeles ikke er rettet, skriver tilsynet.
Helseplattformen AS er ansvarlig for løsningen HelsaMi som blir brukt av 425 000 innbyggere i Midt-Norge.
(NTB) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) varsler at de krever mer enn 4 prosent lønnsøkning i lønnsoppgjøret neste år, skriver E24.
Leder i arbeidstakerorganisasjonen YS, Hans-Erik Skjæggerud, synes SSB har lagt anslaget på 3,8 prosent økning neste år for lavt og mener Norges Bank spår riktigere med 4,2 prosent økning.
Neste års lønnsoppgjør starter som vanlig i mars når YS og Landsorganisasjonen (LO) leverer sine krav til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
I 2026 er det hovedoppgjør, som betyr at partene kan forhandle om avtaletekst og andre forhold enn kun lønn.
I år var rammen i lønnsoppgjøret på 4,4 prosent.
(NTB): Den 33 år gamle tyske ingeniøren Michaela Benthaus ble lørdag den første rullestolbrukeren i verdensrommet.
Sammen med fem andre passasjerer ble Benthaus skutt opp fra Texas i en rakett fra Jeff Bezos' selskap Blue Origin.
Prisen på den 10 minutter lange himmelferden er ikke kjent, men billetten ble sponset av Blue Origin og landsmannen Hans Koenigsmann, en pensjonert SpaceX-leder som også var med på reisen opp i verdensrommet.
Etter returen til jorda fortalte Benthaus, som ble alvorlig skadet og lam etter en terrengsykkelulykke for sju år siden, at hun lo under hele ferden.
– Det var den kuleste opplevelsen, sa hun etter at romkapselen hadde landet.
Blant de 86 romturistene Blue Origin hittil har fraktet opp i verdensrommet, har det både vært et par 90-åringer og andre med begrenset mobilitet og nedsatt syn og hørsel.
Benthaus er med i Den europeiske romfartsorganisasjonens traineeprogram, og hun opplevde også så vidt vektløshet under en flytur fra Houston i 2022.
Knappe to år senere deltok hun også i et to uker langt simulert romoppdrag i Polen.
– Jeg tenkte egentlig aldri at en romferd ville være et reelt alternativ for meg. Selv for en superfrisk person er det hard konkurranse om å få bli med, sier hun.
(NTB): Én av fire nordmenn under 30 år opplever at noen rundt dem drikker for mye i jula, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring.
– La det heller bli et glass for lite enn et for mye, sier rådgivende lege Helge Skjerven i Frende Forsikring i en pressemelding.
I undersøkelsen svarer 24 prosent av de under 30 år at noen rundt dem drikker for mye i jula. Andelen synker med alderen, og blant dem over 60 år er andelen 9 prosent.
– Det hadde vært interessant å vite hva de under 18 svarer, men jeg er redd tallet ikke hadde vært noe lavere, sier rådgivende lege Helge Skjerven i Frende Forsikring.
Han mener mange ikke er klar over hvor synlig påvirket de er.
– Når du har tatt deg et par glass, er du ikke den beste til å vurdere om du er synlig påvirket. Snarere tvert imot, sier han.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at nesten én av ti barn i Norge vokser opp i et hjem der mor eller far drikker for mye alkohol.
– En jul med for mye drikking er ikke glemt av barnet første uka i januar. Det kan henge i hele livet, sier Skjerven.
Fylkesvis er det flest i Telemark og Oslo som opplever overdreven alkoholbruk i jula, med 24 prosent. Lavest er andelen i Finnmark med 7 prosent.
(NTB): Feilen i apotekenes IT-system er funnet. Systemet er på vei opp igjen, melder Helsedirektoratet. Dermed kan medisiner på resept snart leveres som normalt igjen.
Alle apotekkjeder i hele landet hadde problemer på grunn av en IT-feil.
– Norsk helsenett har sammen med Apotekforeningen funnet ut at feilen ligger i Eik, apotekenes IT-løsning, som driftes av Difa AS, heter det i en pressemelding fra direktoratet.
Det var Sunnmørsposten som meldte om problemene først, etter at problemet oppsto ved 14.30-tiden fredag.
Et nødsystem gjorde at medisiner likevel kunne leveres ut manuelt ved akutte behov.
(NTB): Nyfødte barn fryser nå i hjel i desemberkulden på Gazastripen, der internt fordrevne palestinere lever i provisoriske telt og kjemper for å holde varmen.
Lille Saeed ble født for tidlig og døde i familiens telt. Han ble bare 29 dager gammel.
Foreldrene forsøkte etter beste evne å holde den lille gutten varm ved å pakke ham inn i tepper, og med jevne mellomrom lyste de på ham med en lommelykt for å se om han hadde det bra.
– Jeg var alltid redd for ham og prøvde å holde ham varm. Men det er veldig kaldt, forteller Saeds mor Rawya Abdeen.
Da de ankom Nasser Sykehuset i Khan Younis sto Saeeds liv ikke til å redde.
Ifølge legene der var han den andre babyen som frøs i hjel i Gaza denne uka. To måneder gamle Mohamed Khair led samme skjebne.
Gazastripen har opplevd regn og uvær de siste ukene, store områder er oversvømt og temperaturen om natten har falt til 6 grader.
– Vi advarer om at denne tragedien vil skje igjen med mindre det skaffes en permanent løsning for babyer, og spesielt for dem som er født for tidlig, sier lederen for barneavdelingen på Nasser-sykehuset, Ahmed al-Farra.
– Folk bor i utslitte telt og er utsatt for vær og vind, og de mangler midler for å holde seg varme, sier han.
Til tross for våpenhvilen mellom Israel og Hamas, som trådte i kraft 10. oktober, har Israel unnlatt å slippe inn tilstrekkelig med nødhjelp i form av telt og materiale til provisoriske boliger, sier hjelpeorganisasjoner.
Ifølge avtalen skal det slippes inn 600 lastebillass daglig, men det har ikke skjedd.
Offisiell israelsk statistikk tyder på at det i gjennomsnitt bare har sluppet inn 459 lastebillass per dag, langt mindre enn avtalt. Dette får følger og krever ifølge FN og hjelpeorganisasjoner liv.
(NTB): Alle apotekkjeder i Norge har fredag ettermiddag problemer med å levere ut medisiner på resept på grunn av en feil i et offentlig system.
– Alle apotekkjeder i hele landet har problemer på grunn av en feil i et av de offentlige systemene, som vi er avhengige av, sier pressevakt Camilla Tully i Vitusapotek til TV 2.
Det var Sunnmørsposten som meldte om problemene først.
Tully fikk beskjed om problemet ved 14.30-tiden.
– Det er viktig å bemerke at dersom det er akutt behov for legemidler, vil apotekene benytte en nødprosedyre og levere ut medisinene manuelt, forsikrer Tully.
Kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen forteller til Sunnmørsposten at det jobbes på høygir for å rette problemene, men at det er uvisst når systemene vil fungere som normalt igjen.
– Vi beklager dette sterkt, selvsagt, sier han.
(NTB): Påtalemyndigheten anker ikke dommen mot tidligere kommuneoverlege Arne Bye, som er dømt til 16 års fengsel for gjentatte overgrep.
Bye ble i desember dømt til 16 års fengsel av Frostating lagmannsrett. Tre av dommerne der mente straffen burde være 21 års fengsel, mens de fire andre tok til orde for 16 år, skriver kanalen.
Bye, som var kommuneoverlege i Frosta, ble i sommer dømt til 21 års fengsel for voldtekt av 70 pasienter og for 82 tilfeller av å ha misbrukt sin stilling som lege, noe han har erkjent. En lovendring i voldtektsparagrafen gjorde at han anket saken for å få vurdert straffenivået på nytt.
– Påstanden og betydningen av lovendringen 1. juli 2025 var drøftet med riksadvokaten i forbindelse med inngivelse av tilsvar til domfeltes anke, sier statsadvokat Eli Nessimo i en pressemelding.
(NTB): Til sammen har 1092 pasienter dødd mens de ventet på medisinsk evakuering fra Gaza siden juli 2024, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
Mange pasienter venter fortsatt på helsehjelp og trenger evakuering, påpeker WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus, som viser til tall fra Gazas helsemyndigheter.
Det er trolig store mørketall også her, ifølge Tedros, som antyder at det reelle tallet er betydelig høyere.
Han oppfordrer land til å åpne dørene for pasienter fra Gaza, inkludert gjenåpning for medisinsk evakuering til Vestbredden.
– Liv avhenger av det, sier Tedros.
Til sammen er 10 600 pasienter evakuert fra Gaza med alvorlige skader av WHO og samarbeidspartnere siden krigføringen eskalerte kraftig for to år siden. Blant dem er 5600 barn, ifølge Tedros.
Marianne Løchen er pensjonert fra jobben som sykepleier, men føler fortsatt for de som bor og arbeider i eldreinstitusjonene i Holmestrand kommune, skriver lokalavisen Jarlsberg.
Hun er også aktiv i det frivillige arbeidet i hjembygda Hillestad, blant annet har hun stått i bresjen for bruktmarked på skolen. For mange år med frivillig innsats ble hun hedret med juleblomst fra avisen.
– Tusen takk! Det er veldig hyggelig å bli satt pris på. En veldig hyggelig overraskelse, sier Løchen til avisen etter å ha fått overrakt juleblomsten.
(NTB): Det er ikke lenger hungersnød i Gaza, sier sultmonitoren IPC. Men de understreker at forholdene fremdeles er katastrofelignende.
– Ingen områder er klassifisert som i hungersnød, sier IPC om Gaza fredag.
For at en region eller område skal klassifiseres som å være i hungersnød, må minst 20 prosent av befolkningen lide av ekstrem matmangel, ett av tre barn være akutt underernærte, og to personer per 10 000 innbyggere dør daglig av sult eller underernæring og sykdom.
– Situasjonen er fortsatt svært sårbar og er avhengig av vedvarende, utvidet og konsekvent tilgang på nødhjelp og handel, fortsetter IPC.
Selv om tersklene for hungersnød ikke nås i Gaza nå, slår IPC fast at husholdninger lever under katastrofale forhold, og de viser til ekstrem matmangel, sult og betydelig økt risiko for akutt underernæring og død.
Mer enn 100 000 mennesker i Gaza opplever katastrofale forhold, ifølge IPC, som klassifiserer Gaza som å være i krisesituasjon fram til april 2026.
(NTB): Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) roser kronprinsesse Mette-Marits åpenhet om helsen, etter at det fredag ble kjent at hun forberedes på lungetransplantasjon.
– Jeg vil anerkjenne kronprinsessen for at hun deler. Jeg tror det kan gi trygghet at hun snakker om helsesituasjonen, sier Støre til NRK.
– Jeg tror hele Norge ønsker henne alt mulig godt, en god behandling og god bedring, sier han videre.
Det at kronprinsessen deler, kan «gi trygghet for mange som føler at de er alene i en vanskelig helsesituasjon», sier Støre.
(NTB): Kronprinsessens lungesykdom er blitt kraftig forverret i høst. Hun forberedes derfor på en mulig lungetransplantasjon.
Det opplyser Kongehuset i en pressemelding.
– Vi nærmer oss tiden der lungetransplantasjon må gjennomføres, og vi gjør nødvendige forberedelser slik at det skal være mulig når den tiden kommer. Det er foreløpig ikke besluttet når kronprinsessen skal settes på ventelisten for lungetransplantasjon, uttaler avdelingsleder og professor Are Martin Holm ved Lungeavdelingen på Rikshospitalet.
Kronprinsessen fikk påvist den kroniske sykdommen lungefibrose i 2018. Sykdommen gir arrdannelse i lungene, noe som fører til redusert oksygenopptak.
– Jeg har jo hele tiden håpet at vi skulle greie å holde sykdommen i sjakk med medisiner, og utviklingen har egentlig gått ganske sakte fram til nå. Mens nå har utviklingen gått raskere enn både jeg og legene hadde håpet på, sier kronprinsessen til NRKs «Året med kongefamilien».
(NTB): Flere kommuner vurderer nå å si nei til å ta imot flere enslige mindreårige asylsøkere som følge av økt press fra familiegjenforening.
Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser en kraftig økning i familieinnvandring knyttet til enslige mindreårige, fra 326 personer i fjor til 707 i år, melder NRK.
Ifølge KS vurderer flere norske kommuner nå å si nei til å ta imot enslige mindreårige asylsøkere.
– Det har endret seg betraktelig de siste 5–6 årene. De som kom i 2015 og 2016 fra Afghanistan var reelt sett enslige mindreårige som integrerte seg. Det vi ser nå handler ofte om store familiegjenforeningssaker, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen i Sarpsborg til NRK.
Hun forteller at det er barn ned i 11–12-årsalderen som kommer.
– Vi ser at mange av barna virker å være styrt fra et annet sted enn her. De får beskjed om å ikke forholde seg så mye til det nye samfunnet og skolen de skal gå på, sier Stubø Johnsen.
Regjeringen har varslet innstramminger i familiegjenforeningspraksisen for enslige mindreårige, men kommunedirektør Laila Owren i Lillehammer tror tiltakene vil ha begrenset effekt.
– Ut ifra de signalene som er sendt gjennom mediene og kriteriene som er forespeilet der, så ser ikke vi at det vil påvirke familiegjenforeningene i Lillehammer noe særlig, sier hun.
UDI-direktør Snorre Sæther sier til NRK at direktoratet ikke vurderer bærekraften i den samlede innvandringen til Norge.
– Bærekraften er ikke noe vi vurderer i våre saker. Vi anvender regelverket, rett og slett.
Røykere kan i mindre grad bytte til snus dersom regjeringen forbyr de sterkeste snusvariantene, tror tobakksforsker Tord Finne Vedøy ved Folkehelseinstituttet.
Regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre en maksgrense for nikotin i snus. Det vil gjøre over halvparten av snussortene som i dag selges lovlig, ulovlige.
– Det som kan være et problem er hvis snusen blir så lav på nikotin at den ikke blir et nyttig produkt hvis man skal slutte å røyke, sier Vedøy til P4-nyhetene.
Snus er i dag det vanligste alternativet for dem som slutter å røyke. Ifølge forskeren kan forslaget derfor føre til at færre velger å bytte til snus for å stumpe sigarettene.
– Det betyr selvfølgelig ikke at de ikke kan prøve å slutte på andre måter, understreker han.
I dag snuser rundt 20 prosent av befolkningen daglig eller av og til, mens rundt 8 prosent røyker. Frp, Høyre og Senterpartiet har sagt at de ikke vil støtte forslaget.
(NTB): Fosterforeldre i beredskapshjem i Oslo kommune er ikke arbeidstakere, med de fordelene det ville ha ført til, slår Høyesterett fast i en dom.
31 fosterforeldre i beredskapshjem i Oslo kommune krevde fast ansettelse, oppreisning og innmelding i kommunens tjenestepensjonsordning. Etter kontraktene med kommunen var de klassifisert som oppdragstakere.
Spørsmålet var om de likevel skulle anses som arbeidstakere. Høyesterett har kommet til at beredskapsforeldrene ikke er arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven, men oppdragstakere, skriver Høyesterett i et sammendrag av dommen.
Et sentralt punkt i avgjørelsen er at Høyesterett allerede i 2013 tok stilling til det samme spørsmålet for statlige beredskapshjem. Retten finner ingen faktiske forskjeller eller endringer i lovgivers syn som gir grunnlag for å fravike den tidligere avgjørelsen.
Fra 6. januar 2026 overtar Oslo universitetssykehus (OUS) ansvaret for alle pasienter med behov for somatiske spesialisthelsetjenester fra bydel Alna. Bydelen har cirka 50 000 innbyggere.
OUS behandler allerede rundt 40 prosent av pasientene fra Alna, enten gjennom fritt behandlingsvalg eller gjennom regionale og nasjonale funksjoner. Resten av pasientene har frem til nå blitt behandlet ved Ahus.
Pasienter fra Alna som trenger behandling innen psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling, overføres til OUS i 2031/32.
(NTB): Vinterens influensautbrudd pågår for fullt i Norge. FHI anslår at det vil føre til press på fastleger, legevakter og mange sykehusinnleggelser i julen.
– Det ventes at smittetoppen på nasjonalt nivå nås før jul eller i jule/nyttårshelgen. Det vil være en betydelig mengde influensa i omløp også etter jul, skriver Folkehelseinstituttet i sin ukerapport.
Det kan bli normalt stor belastning på folkehelsa og helsetjenesten fra luftveisinfeksjoner denne vinteren, med størst belastning sannsynlig i desember og i januar.
– Mange kan bli syke samtidig og kan gi betydelig sykefravær, press i primærhelsetjenesten og på legevakter gjennom julen og kan gi mange sykehusinnleggelser på samme tid.
Ifølge FHI er det store geografiske forskjeller i forekomst. Delene av landet der utbruddet har kommet senere i gang, vil kanskje få smittetoppen etter jul.
Helse Nord vurderer å ansette sju nye personer i administrasjonen og øke direktørens disposisjonskonto til fem millioner kroner, ifølge en sak som ble diskutert under styremøtet i Tromsø onsdag.
Samtidig foreslås det kutt på 8,6 millioner kroner, uten at det er oppgitt hvor disse skal tas.
Vidar Pedersen, sykepleier ved Nordlandssykehuset, reagerer kraftig:
– Erfaringer tilsier at det er sykehusene som må ta denne regningen. Det skaper ikke tillit når de på den ene siden fortsetter å kutte ned på gulvet og samtidig øker på toppen, sier Pedersen til NRK.
Stortingsrepresentant Bent-Joacim Bentzen (Sp) varsler at han vil ta saken opp med helseministeren.
(NTB): LO-leder Kine Asper Vistnes har fått lønnsøkning og ender på 1,6 millioner i årslønn, mindre enn en tredel av lønna til NHO-direktør Ole Erik Almlid.
Alle i LO-ledelsen får i år det samme kronetillegget, 53 826, som tilsvarer en typisk månedslønn i Norge (medianlønn), skriver Fri Fagbvegelse.
LO-lederens nye årslønn på 1 645 326 kroner gjør at hun får litt mindre enn en statsråd, 1 734 020 kroner, og klart over stortingsrepresentantenes årslønn på 1 214 977 kroner.
Til sammenligning hadde NHO-direktør Ole Erik Almlid ifølge årsregnskapet en årslønn i 2024 på 5 073 000, altså over tre ganger mer enn LO-lederen.
LO (Landsorganisasjonen) er Norges største arbeidstakerorganisasjon med 1 million medlemmer. Det er LO-sekretariatet, som består av de ni i ledelsen pluss 15 forbundsledere, som fastsetter lønna.
Lønnstillegget som gjelder fra 1. januar 2025, tilsvarer for LO-sekretærene en økning på 4,4 prosent. Det tilsvarer den økonomiske rammen i årets lønnsoppgjør som LO og NHO forhandlet fram i vår.
