Nyhetsstudio

(NTB) USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. sier Verdens helseorganisasjon (WHO) er en «døende» organisasjon «tilsmusset av byråkratisk oppblåsing, fastlåste paradigmer, interessekonflikter og internasjonal maktpolitikk» og ber andre land trekke seg ut.

Videomeldingen ble vist på storskjerm til helsetopper under den årlige generalforsamlingen i WHO i Genève tirsdag.

– Jeg oppfordrer verdens helseministre og WHO om å ta vår utmeldelse fra organisasjonen som en oppvekker, sa han i videoen, som ble tatt opp hos nyhetskanalen Fox News.

Diakonhjemmet sykehus åpnet tirsdag 20. mai et nytt, moderne biobanklokale – på verdensdagen for klinisk forskning. Lokalet er spesialdesignet for trygg og bærekraftig lagring av biologisk materiale som blod, vev og leddvæske.

Lokalet møter nasjonale anbefalinger for sikkerhet og lagringsstandard. Biobanken har plass til opptil 35 ultrafrysere.

– Åpningen av biobanken et viktig steg i sykehusets langsiktige satsing på forskning og persontilpasset medisin, sa sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning under åpningen, skriver Diakonhjemmet sykehus i en pressemelding.

(NTB): Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke sørget for å etablere sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar til tross for en vedtatt satsing på videreutvikling og forbedring av totalforsvaret siden 2016.

Det konkluderer Riksrevisjonen med i en ny rapport.

* Totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå har behov for tydeligere behovsbeskrivelser og prioriteringer fra Forsvaret.

* Det er ikke avklart i hvilket omfang totalforsvarets ressurser er tilgjengelige for og prioritert til Forsvaret i krise og krig.

* Sivile totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå planlegger i liten grad for sikkerhetspolitisk krise og krig.

* Øvelser bidrar i liten grad til å forberede sivile aktører på å yte støtte til Forsvaret i krise og krig.

* Sentrale utfordringer i totalforsvaret har vedvart over lang tid uten at iverksatte tiltak har hatt tilstrekkelig effekt.

Kilde: Riksrevisjonen

Aldri før har så mange søkt seg til jordmorutdanning i Sverige som høsten 2025. Hele 1784 personer har søkt, en økning på 22 prosent sammenliknet med året før, ifølge Universitets- og høgskolerådet. Til tross for det høye søkertallet ble færre tatt opp: 441 studenter, mot 471 året før, skriver Vårdfokus.

En forklaring på økningen er omstillingsstøtten, som gir økonomisk støtte til voksne som ønsker å ta videreutdanning. Jordmorutdanningen er fortsatt kvinnedominerende, med 99 prosent kvinnelige søkere. Andelen kvalifiserte søkere er 26 prosent, og opptakskravene varierer.

Universitets- og høgskolerådet peker på at utdanninger med gode jobbutsikter tiltrekker seg flere søkere.

(NTB) De samlede utgiftene til en typisk kjernefamilie, foreldre med to barn, i Sifos referansebudsjett økte med rundt 1170 kroner i måneden – drøyt 14 000 kroner i året – fra februar i fjor til februar i år. Det tilsvarer 3,2 prosent, ifølge tallene som instituttet slipper tirsdag formiddag.

– Økningen de siste tolv månedene var lavere enn i unntaksåret 2022, men ligger litt over gjennomsnittet de foregående årene, sier seniorrådgiver i Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB.

Utgifter til mat og drikke økte med 5,4 prosent i tolvmånedersperioden. Økningen kommer etter to år med henholdsvis 6,3 og 12,3 prosents økning.

Klær og sko har økt med hele 15 prosent, mens kategorien lek og mediebruk har økt med 6,2 prosent.

Prisen for å ha et barn i barnehage i elleve av årets tolv måneder falt med 11 000 kroner – hele 33 prosent – fra 33 000 kroner i 2024.

Kristin Fjæra forsvarer sin avhandling Promoting healthy eating in kindergartens: understanding the factors influencing food provision and implementing meal practices in alignment with national guidelines ved OsloMet, Fakultet for helsevitenskap torsdag 22. mai.

Fjæra er utdannet sykepleier med mastergrad i samfunnsernæring.

Avhandlingen undersøker hvilke faktorer som påvirker hvordan mat blir servert i barnehagene og hvordan måltidspraksisen blir gjennomført i tråd med nasjonale retningslinjer. De har utforsket sammenhengen mellom størrelsen på matbudsjettet og kvaliteten på maten som blir servert. De har også sett på hvordan kunnskap og bruken av nasjonale retningslinjer blant barnehagepersonalet kan påvirke kvaliteten på maten.

(NTB): Folk i minst 70 land går glipp av medisinsk behandling på grunn av kutt i bistandsprogrammer, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Pasienter går glipp av behandlinger, helseinstitusjoner har stengt, helsearbeidere har mistet jobbene sine, og folk rammes av økte egenandeler for helsetjenester, sa WHOs toppsjef Tedros Adhanom Ghebreyesus da han mandag talte under åpningen av WHOs generalforsamling i Genève.

WHO mangler 600 millioner dollar i årets budsjett, og de to neste årene må FN-organisasjonen kutte 21 prosent av kostnadene. Budsjettet for de to neste årene ligger på til sammen 4,2 milliarder dollar.

Det mest prekære temaet under årets generalforsamling er hvordan WHO skal kunne håndtere helsekriser uten det som har vært organisasjonens viktigste bidragsyter – USA.

– Mange ministre har fortalt meg at de plutselige og bratte kuttene i bilateral bistand fører til alvorlige problemer i landene deres, og det truer helsen til millioner av mennesker, sier Tedros.

Han ber verdens giverland vurdere å bruke mer penger på global helse i en tid der forsvarsbudsjettene øker.

– Land bruker enorme summer på å beskytte seg selv mot angrep fra andre land, men relativt lite på å beskytte seg mot en usynlig fiende som kan forårsake langt mer skade, sier han.

(NTB): Hundrevis av helseministre og andre utsendinger er denne uken samlet i Genève, der de deltar på den ukelange generalforsamlingen i Verdens helseorganisasjon.

Ett spørsmål er på alles lepper: Hvordan skal organisasjonen klare seg uten USAs støtte? Hvordan skal den kunne bekjempe ulike helsekriser – fra kolera til M-kopper?

President Donald Trump har startet en årelang utmeldingsprosess som innebærer at USA er ute av WHO fra januar neste år. I tillegg har Trump-administrasjonen nærmest avviklet all støtte til USAID, landets statlige bistandsorganisasjon.

Det er en viktig årsak til at FN-organisasjonen ligger an til å mangle 600 millioner dollar i år – nesten 6,2 milliarder kroner.

USA har stått for rundt 18 prosent av finansieringen av WHO. Da årets deltakerliste ble publisert søndag, var det ingen fra USA på listen, og da møtet begynte mandag, var også USAs stol i salen tom.

Det amerikanske flagget vaier imidlertid fortsatt utenfor WHOs hovedkvarter i Genève sammen med de mange andre flaggene fra verdens land. Men når den årelange utmeldingsprosessen er over – 21. januar 2026 – kommer det til å bli tatt ned.

Samtidig som USA er på vei ut, overtar Kina førersetet når det gjelder bidrag. Landets andel øker fra 15 til 20 prosent av midlene som WHO får fra hvert enkelt land i tråd med et vedtatt finansieringssystem.

– Vi må tilpasse oss de multilaterale organisasjonene uten amerikanerne. Livet går videre, sa Kinas FN-ambassadør i Genève, Chen Xu, i april.

(NTB): To millioner mennesker sulter i Gaza, ifølge WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

– To millioner mennesker sulter mens tonnevis med mat er blokkert ved grensen, bare minutter unna. Risikoen for sult i Gaza øker med den overlagte tilbakeholdelsen av nødhjelp, sier Tedros til Verdens helseorganisasjons (WHO) generalforsamling.

Det dystre budskapet kommer idet Israel har trappet opp sin offensiv i regionen, men samtidig har åpnet for å slippe inn noe nødhjelp etter en over to måneder lang blokade av Gaza.

Mange av Gazas innbyggere har ikke lenger noe mat å spise, og bilder viser svært avmagrede barn. Minst 57 barn har sultet i hjel siden nødhjelpsblokaden ble total, opplyste palestinske myndigheter for en knapp uke siden.

Ifølge FN-eksperter står 470.000 mennesker i fare for å sulte i hjel innen september som følge av blokaden.
 

I begynnelsen av juni begynner Berit Mæhlum i ny jobb som rådgiver i Lillehammer kommune. Det skjer etter at hun har jobbet hele yrkeslivet i Ringsaker kommune, sist som enhetsleder for institusjonstjenester.

Mæhlum sier til Ringsaker Blad at hun ikke var på utkikk etter ny jobb, men hun ble fenget da det dukket opp en utlysning på Facebook. Nå skal hun ikke ha lederansvar, men være til støtte for lederne og drive fagutvikling.

Kreften har spredt seg til skjelettet, heter det i uttalelsen. Biden fikk diagnosen på fredag, etter å ha oppsøkt sykehus i Philadelphia grunnet urinveisproblemer. Legene fant da en kul i prostataen hans.

Ifølge uttalelsen har kreften en såkalt gleason-score på 9, hvilket betyr at kreften ses på som svært aggressiv med muligheter for å vokse raskt.

Den tidligere presidenten og familien vurderer ulike behandlingsalternativer, heter det videre.

82-åringen gikk av som president i januar. Han var da tidenes eldste amerikanske president. I god tid før dette hadde han kunngjort at han ikke ville stille til gjenvalg.

Siden har eks-presidenten holdt relativt lav profil og tilbragt mesteparten av sin tid i Delaware, skriver New York Times.

Biden har pendlet til Washington for å møte rådgivere for å planlegge tiden etter sitt presidentskap. I tillegg har han deltatt i noen intervjuer i foribindelse med at det er utgitt bøker om hans presidentskap.

I et av intervjuene slo han tilbake mot påstander om at hans mentale helse svekket seg.

– De tar feil, sa Biden i et intervju med The View.

(NTB): Stortinget skal nok en gang behandle forslag om å stanse nedleggingen av Ullevål sykehus, men det vil ikke føre fram. – Kampen er over, sier Bård Hoksrud.

Fremskrittspartiet er fortsatt kritisk til nedleggelsen, men vil ikke stemme for et forslag om å stanse planene i tolvte time.

– Det gjør litt vondt. Ikke bare litt, heller, men utbyggingen av nytt sykehus har kommet så langt at det er for sent, sier partiets helsepolitiske talsmann Bård Hoksrud til NTB.

Det har likevel vært varslet omkamp i helsekomiteen på Stortinget.

En uvanlig konstellasjon samlet seg om et forslag om å forsøke å stanse sykehusnedleggelsen: Rødt, Senterpartiet og SV – som også har fått med seg de to enkeltrepresentantene fra Pasientfokus og uavhengige Christian Tybring-Gjedde.

Tirsdag legges innstillingen fram i helsekomiteen. Men uten Frps støtte, vil forslaget ikke ha mulighet til å få flertall.

Arbeiderpartiet og Høyre sentralt har hele tiden støttet nedleggelsen, selv om det også har vært lokal motstand i partiene. Partiene har til sammen 84 stortingsrepresentanter – akkurat ett for knapt for å danne flertall sammen. Hvis alle de andre stortingsrepresentantene hadde gått sammen, ville det lyktes dem å stanse nedleggelsen.

Frp landet på sin beslutning for to-tre uker siden, ifølge Hoksrud. Partiet har tidligere stemt mot sammenslåingen, men har nå snudd.

(NTB) Ny forskning viser en overraskende, uheldig bivirkning av legemidler kjent som JAK-hemmere. De kan bidra til spredning av influensa, covid og andre virus.

– Vi har funnet en overraskende og mulig alvorlig bivirkning ved en klasse betennelsesdempende legemidler. De kan bidra til at virus sprer seg lettere i kroppen, sier Denis Kainov, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU til Gemini.

Legemidlene det er snakk om, er såkalte JAK-hemmere. De hemmer bestanddeler i immunsystemet, og kan dermed dempe uhensiktsmessige reaksjoner i immunforsvaret, som hevelser og utslett. Ifølge Direktoratet for medisinske produkter brukes JAK-hemmere foreløpig av rundt 3000 personer i Norge, men de er langt vanligere i andre land.

(NTB) Konspirasjonsteorier innen helse sprer seg raskt og bredt, blant annet falske påstander om at hiv er menneskeskapt og myter om at koronavaksinen inneholder mikrobrikker, skriver Høyskolen Kristiania.

Slike konspirasjonsteorier bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter, særlig blant dem med begrenset tilgang til pålitelig helseinformasjon.

Funnene deres viser også at konspirasjonsteorier bidrar til angst, depresjon og generell mistillit, særlig blant personer med lavere utdanning og færre ressurser. Konspirasjonsteoretikere melder også om lavere jobb- og livstilfredshet, og en større motvilje mot å oppsøke helsetjenester, ifølge studien.

Bjørn Ove Faldaas forsvarte avhandlingen RescueDoppler: Handsfree continuous identification of circulation during cardiopulmonary resuscitation, an experimental study torsdag 15. mai.

Avhandlingen beskriver en eksperimentell hjertestansstudie hvor et nyutviklet ultralydsystem, RescueDoppler, blir brukt. Å identifisere puls og blodsirkulasjon ved hjertestans kan for helsepersonell være svært unøyaktig. Med et ultralydplaster som festes på halsen, måles blodets hastighet kontinuerlig i halspulsåren uten å bruke hendene. På den måten kan man overvåke og finne puls som ikke kan kjennes med fingrene.

Bjørn Ove Faldaas er universitetslektor ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Han er utdannet ambulansearbeider (2002), sykepleier (2006) og mastergrad i samfunnssikkerhet og kriseledelse (2016).

Karina Knutsen disputerte sin doktorgradsavhandling Early rehabilitation in critical care nursing: Exploring competencies for optimising patient participation -An observational and interview study of nurses and patients in the intensive care unit i Bodø tirsdag 13. mai.

Avhandlingen utforsker fordelaktige kompetanser hos intensivsykepleiere, med det formål å optimalisere pasientdeltakelse i tidlig rehabilitering ved intensivavdelinger. Studien har et kvalitativt design basert på dybdeintervjuer og observasjoner av klinisk praksis.

Karina Knutsen er universitetslektor ved Nord universitet og fagsykepleier ved intensivavdelingen på Nordlandssykehuset Bodø. Hun har sin kliniske erfaring som sykepleier, og senere intensivsykepleier, hovedsakelig fra Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset.

Lena Marian Jakobsen disputerte sin avhandling Etikkarbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester: Evaluering av et digitalt støtteverktøy ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap i Bodø 9. mai.

Hensikten med den artikkelbaserte avhandlingen var å utvikle kunnskap om hvordan ansatte og ledere erfarte bruk av et digitalt verktøy for etisk refleksjon i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Avhandlingen konkluderer med at refleksjonsprosesser krever mer enn digitale verktøy; de forutsetter ledelsesengasjement, felles diskusjonsarenaer og en organisasjonskultur der etikk er integrert i praksis.

«Dersom vi legger til grunn at det alt vesentligste av effektiviseringen og kostnadsreduksjonen skal skje innenfor lønnsområdet, vil en kostnadsreduksjon i denne størrelsesordenen tilsvare behov for reduksjon av om lag 500 årsverk», heter det i den økonomiske langtidsplanen (ØLP) som toppsjef Olav Lødemel legger fram for styret i Helse Møre og Romsdal, skriver Tidens Krav.

En foreløpig beregning av utviklingen i antall årsverk basert på utviklingen av budsjetterte lønnskostnader viser at dagens 5600 årsverk må reduseres til 5128 årsverk i 2028.

På HMRs styremøtet i juni er kravet til administrasjonen å finne ytterligere 153 millioner i driften i andre halvår,skriver Tidens Krav.

YS-forbundene Delta og Parat ble enige med Spekter i årets lønnsoppgjør torsdag kveld.

Oppgjøret har en ramme tilsvarende resultatet i frontfaget. Resultatet innebærer at de i overkant av 40 000 sykehusansatte som sorterer under tariffavtalene i LO- og YS-forbund får minimum 15 400 kroner i lønnsøkning i år.

– YS-forbundene gikk inn i forhandlingene med krav om å prioritere fagarbeidere og ansatte med treårig utdanning i årets oppgjør. Det har vi fått til, selv med trange rammer, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS-forbundene og leder i Delta, i en pressemelding.

(NTB): Det siste sykehuset i Gaza som behandlet kreft og hjerte-/karsykdommer har sluttet å fungere etter et israelsk angrep, sier Verdens helseorganisasjon (WHO).

WHO-sjef Tedros Ghebreyesus sier på X at det europeiske sykehuset i Khan Younis fikk omfattende skader og er utilgjengelig etter et angrep torsdag.

– Det er ikke lenger mulig å drive, sier WHO-sjefen og legger til at folk fra organisasjonen har evakuert den medisinske krisestaben som jobbet mens angrepene mot sykehuset pågikk.

Tedros sier «stengingen av sykehuset innebærer slutt på livsviktige tjenester, som nevrokirurgi, hjertebehandling og kreftbehandling – som ikke er tilgjengelig andre steder i Gaza».

– Stengingen betyr også slutten på sykehusets rolle som knutepunkt for medisinsk evakuering, noe som fører til ytterligere press på det overbelastede helsevesenet.

Leger Uten Grensen (MSF) sier Nasser-sykehuset er det eneste gjenværende fungerende sykehuset i Khan Younis.

Regjeringen varsler endringer i ALIS-tilskuddet (Allmennleger i spesialisering):
I år er det bevilget over 560 millioner kroner. Nå øker bevilgningen med ytterligere 27 millioner.

Regjeringen foreslår å videreføre folketrygdfinansieringen for kiropraktorer:
Stortinget vil opprettholde mulighet til å samle inn data som har betydning for forskning. Forslaget er anslått til en årlig kostnad på 8,8 millioner kroner.

Foreslår 32 nye millioner til utprøving av kommunal nettlege:
Dette gir en samlet bevilgning på 50 millioner kroner i 2025.

Foreslår 7,5 millioner kroner for å redusere etterslep hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus:
Det er stort etterslep av ubehandlede rettsaker på helseområdet. Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 7,5 millioner kroner for å få behandlet flere saker og redusere etterslepet.

(NTB) Kommunene kan få mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner mer å rutte med neste år. Det foreslår regjeringen i kommuneproposisjonen som legges fram torsdag.

– Dette gir kommunene et handlingsrom som er høyere enn det som har vært vanlig de siste årene, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Justert for økte kostnader får kommunene trolig mellom 1,3 og 2 milliarder kroner mer i frie inntekter. 85 prosent av pengene går til kommunene, resten til fylkeskommunene.

– I urolige tider er det viktig å styre ansvarlig. Dette er et godt opplegg for kommunene, sier Stenseng.

(NTB): Cathrine Marie Lofthus blir ny direktør i Helsedirektoratet. Hun ble utnevnt i statsråd i dag. Espen Nakstad var også blant søkerne til stillingen.

Cathrine Marie Lofthus er 54 år, lege og har i dag stillingen som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet.

Lofthus har medisinsk doktorgrad, er utdannet økonom og har tidligere blant annet vært administrerende direktør for Helse sør-øst, viseadministrerende direktør for Oslo universitetssykehus samt lege og avdelingsleder ved Aker universitetssykehus.

Lofthus tiltrer stillingen som helsedirektør 1. august 2025. Fram til hun tiltrer, vil hun være inhabil i saker som er av særlig betydning for Helsedirektoratet.

– For meg er stillingen som helsedirektør en av de mest spennende jobbene i Norge. Som helsedirektør vil jeg fortsatt få arbeide med utfordringene som helsetjenesten står overfor, samtidig som jeg får mulighet til å arbeide mer med medisinskfaglige spørsmål og være tettere på tjenestene, sier Cathrine Marie Lofthus.

Bjørn Guldvog ledet Helsedirektoratet fra 2012 til han gikk av 10. januar.

Assisterende helsedirektør Mariann Hornnes (60) har vært konstituert som helsedirektør siden da.

Hun var også en av søkerne til jobben, i likhet med tidligere assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad som også var blant søkerne til stillingen.

Han sier til Dagens Medisin at han var forberedt på å ikke få stillingen.

– Det går helt fint for min del. Jeg innså at Helse- og omsorgsdepartementet hadde andre planer for denne stillingen da jeg i 2021 ikke fikk fast jobb som assisterende helsedirektør og følgelig måtte forlate direktoratet ved kontraktslutt i 2024.

(NTB): Tall for april viser at ventetiden for påbegynt helsehjelp går ned. Færre står også i kø. Men det er ennå et stykke før regjeringen har nådd målene sine.

Ett år har gått siden regjeringen lanserte sitt prestisjeprosjekt «ventetidsløftet» for å få ned ventetidene.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener at kombinasjonen av en lang rekke tiltak gir «gode utslag» i april-tallene:

* Sammenlignet med i fjor, er det 64.200 færre som venter på å få startet helsehjelp. Totalt er det nå 196.700 pasienter som venter.

Men det er ikke fjorårets tall Vestre må sammenligne med hvis han skal nå målene sine i ventetidsløftet.

Ventetidene begynte å øke i 2017, og regjeringen har sagt at de vil tilbake til nivået før pandemien.

Målet regjeringen har satt, er at gjennomsnittlig ventetid ved utgangen av 2025 skal være lik eller under:

* 61 dager i somatikken. Den var i april på 70, og har gått ned fra 76 da målet ble satt i fjor.

* 44 dager innen psykisk helsevern voksne. I april var den på 47, og har gått ned fra 57 i fjor, da målet ble satt

* 45 dager innen psykisk helsevern barn og unge. Den er nå på 44 og målet er nådd – ned fra 56 i april i fjor.

* 33 dager innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Den er nå på 26 og målet er nådd – ned fra 34 i fjor.

Vestre viser til at mange som har ventet lenge har fått påstartet helsehjelpen denne vinteren.

Det gjør at de som fortsatt venter, har ventet vesentlig kortere enn tidligere.

– Ventetidsløftet har hele tiden handlet om å skape varig positiv endring og permanent kortere ventetider. Det har vært og er fremdeles nødvendig med ekstrainnsats for å gi behandling til mange som har ventet lenge, sier Vestre.

– Jeg vil takke alle ansatte og ledere som hver dag bidrar til at innbyggerne våre skal få raskere helsehjelp.

– Helsetjenesten vår er jo på vei inn i en krise, og det er nok bare mer tydelig her i Finnmark.

Det sier nestleder Jonas Eidsaune Melby i Sykepleierforbundet Finnmark til Finnmark Dagblad.

Norge har for få sykepleiere. Størst er mangelen i Finnmark. Nå ber Norsk Sykepleierforbund Finnmark om en tverrpolitisk plan.

Det skriver Finnmark Dagblad 15. mai.

Området sliter med å rekruttere nok sykepleiere. Det fører til høyt bruk av dyre vikarer, som kommunene ikke har råd til, skriver avisen.

Selv om sykepleiersituasjonen i Finnmark og Norge kan virke dyster, peker det lokale Sykepleierforbundet på ett lyspunkt: Flere vil bli sykepleiere. I år gikk søkertallene for sykepleierutdanningen opp med 40 prosent på landsbasis. I Hammerfest var de stabile fra fjoråret.

I Finnmark blir det stadig flere eldre, og færre er i yrkesaktiv alder. Det skaper høy arbeidsbelastning på de eksisterende sykepleierne. Det gjør også at flere sykepleiere slutter i offentlig sektor til fordel for vikarbyråer for å få mindre belastning, skriver Finnmark Dagblad.