Nyhetsstudio

(NTB): Doulaen som er anmeldt etter at et barn døde noen dager etter fødselen, er nå avhørt av politiet.

Kvinnens advokat, Åse Schei, uttaler til VG at hennes klient er trygg på at hun ikke har begått noen lovbrudd.

Doulaen er anmeldt for forsømmelse av hjelpeplikten i forbindelse med fødsel.

– Jeg oppfatter at politianmeldelse i saken er inngitt på sviktende faktisk grunnlag og ber om at pressen opptrer med varsomhet og at partene nå får ro mens politiet etterforsker ferdig, uttaler Schei til avisen.

Advokaten gjentar det også foreldrenes advokat har sagt tidligere om at dette ikke var en planlagt hjemmefødsel.

– Foreldrene i saken som nå omtales, har hatt ordinær svangerskaps-oppfølging fra sykehus. Det var altså aldri tale om hjemmefødsel, skriver Schei.

Oslo politidistrikt har bekreftet til VG at de etterforsker en sak hvor en person er anmeldt for å ha forsømmet hjelpeplikten i forbindelse med fødsel.

En doula er en person som bistår med praktisk og emosjonell støtte under en fødsel, men er ikke helsepersonell. Det kreves ingen autorisasjon for å praktisere som doula.

(NTB): FHI har undersøkt langtidseffekten som ADHD-medisin har på barns skoleprestasjoner. Effekten er begrenset, slås det fast.

Barn med ADHD som får medisiner, gjør det litt bedre på nasjonale prøver enn barn med ADHD som ikke får medisiner, ifølge studien fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– Forskjellen er likevel liten og viser at medisin alene ikke er nok til å utjevne forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn med ADHD og deres klassekamerater uten diagnosen, heter det.

Ifølge studien ble læringsgapet mellom barn med og uten ADHD rundt 12 prosent mindre for barn som brukte medisin.

Barn som ikke har ADHD, presterer i gjennomsnitt bedre enn barn med ADHD, uavhengig av om barna bruker ADHD-medisiner.

Forskerne mener at andre tiltak er nødvendig for å hjelpe barn med ADHD å oppnå gode skoleresultater.

(NTB): Årets TV-aksjon tilfalt Atlas-alliansen. De innsamlede midlene skal brukes til skolegang, helsetjenester og nødhjelp samt hjelpemidler som skolebøker med punktskrift, rullestoler og proteser.

I alt 200.000 mennesker med funksjonsnedsettelser i Palestina, Ukraina, Etiopia, Nepal, Tanzania, Uganda og Zambia vil få hjelp. Ifølge pressemeldingen har 1,3 milliarder mennesker i verden en funksjonsnedsettelse, og mange av disse lever i fattigdom.

Akershus universitetssykehus (Ahus) skriver på sine hjemmesider at kunstig intelligens (KI) sparer mange tusen timer ved å diagnostisere bruddskader på Norges største ortopediske akuttpoliklinikk. De benytter KI-algoritmen BoneView som støtte for radiologene i tolkningen av røntgenbildene. Ifølge Ahus kan dette redusere pasientenes ventetid med rundt 15 000 til 20 000 timer per år. I tillegg frigjør det 8 000 timer for ortopedene, som dermed kan bruke mer tid på raskere behandling og oppfølging av pasientene.

Rusbehandlingsstedet er blant de åtte aktørene som nå har valgt å saksøke Helse Sør-Øst RHF. Det skriver magasinet Fontene.

De åtte aktørene er alle ideelle aktører som tilbyr ulike former for behandling for rusavhengighet – og er avhengige av avtaler med Helse Sør-Øst for å kunne drive.

Først fikk 13 private aktører tilbud om inngå avtale med Helse Sør-Øst. Så var det mange som klaget på brudd av anskaffelsesregelverket og de som tapte anbudskonkurransen fikk en ny sjanse.

Så ble konkurransen avlyst. Og nå kan den altså bli avlyst igjen, når de åtte aktørene møter Helse Sør-Øst i retten.

Det er i hvert fall håpet til aktørene. De er Tyrilistiftelsen, Stiftelsen Manifestsenteret, Samtun, Frelsesarmeen, Stiftelsen Trasoppklinikken, Stiftelsen Renåvangen, Stiftelsen Kvinnekollektivet Arken og Stiftelsen Incognito klinikk.

Under Global Disability Summit i Berlin i går, sluttet Norge seg til den såkalte Amman-Berlin-erklæringen. Her er Norges forpliktelser:

Frem mot 2028 vil Norge fortsette innsatsen for økt inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne på tvers av sektorer i bistanden og øke andelen bistand som har inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne som mål eller delmål

Norge vil styrke arbeidet med å sikre meningsfull involvering og lederskap for personer med nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoner i utviklingsarbeid og humanitær innsats.

Norge vil påvirke multilaterale partnere til å styrke sin innsats for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmedes rettigheter.

Norge vil arbeide for tilpasning til og inkludering av personer med funksjonsnedsettelser og deres organisasjoner i humanitær innsats og jobbe for at det internasjonale rammeverket som skal beskytte sivile mot vold og overgrep inkluderer beskyttelse og rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser.

Norge vil videreføre strategien Likestilling for alle: styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022-2025) i en ny 3-års periode når denne løper ut (2026-2028).

Prinsesse Ingrid Alexandra mottok onsdag vernedyktighetsmedaljen for fullført førstegangstjeneste. 

Prinsessen har sin siste dag av verneplikten fredag denne uken. Hun har tjenestegjort i 15 måneder.

Hva skal prinsessen studere – og hvor? spør spaltist og kongehusekspert Tove Taalesen i Nettavisen. 

Prinsessen har selv sagt at moren vil hun skal studere medisin.

«Det er et vanskelig nåløye å komme inn på medisinstudiet, og det er en utdannelse som tar mer enn seks år å gjennomføre. Så hvorfor ikke bli sykepleier, lærer eller politi? Det hadde gitt stor status for fagene om prinsessen hadde valgt det», skriver Taalesen i Nettavisen.

Den argentinske fotballegenden Diego Armando Maradona døde av hjerteinfarkt i 2020.

Fire år etter legendens død er en rettssak mot det medisinske teamet hans i gang. Saken går i Buenos Aires-forstaden San Isidro.

Det er sju tiltalte som forklarer seg i rettssaken som pågår nå, flere av dem er sykepleiere. Den åttende tiltalte, sykepleier Dahiana Gisela Madrid, skal møte i en egen rettssak i juli.

I 2021, bare måneder etter dødsfallet, fastslo et panel med 20 medisinske eksperter at Maradona ville hatt bedre sjanse til å overleve hvis han hadde fått riktig behandling på et sykehus.

Sykepleier Dahiana Gisela Madrid, mener Maradona ble forsømt av legene. 

– De drepte Diego, har advokaten hennes Rodolfo Baque sagt.

Sykepleierens advokat mener at det var legenes behandling, og ikke hans klients pleie, som forårsaket fotballikonets død.

Oslo universitetssykehus (OUS) har lansert en ny bærekraftsstrategi for å redusere miljøpåvirkning og sikre en mer bærekraftig drift. Redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet med 40 prosent innen 2030 (målt mot 2019) og være klimanøytrale innen 2045.

OUS har disse klimamålene:

• Redusere energibruken med 20 prosent (målt mot 2019).
• Oppnå 80 % kildesortering på hele sykehuset.
• Redusere bruken av engangsprodukter med minimum 30 prosent.

I tillegg har de satt seg mål om bedre arbeidsforhold og kompetanseutvikling, samt bærekraftig virksomhetsstyring.

Helse- og omsorgsminister Jan Christan Vestre møtte tirsdag 1. april fire pasientorganisasjoner for å drøfte behandlingstilbudet for utmattelseslidelser.

Betegnelsen utmattelseslidelser omfatter bla. ME (myalgisk encefalopati), CFS (Chronic Fatigue Syndrome eller kronisk utmattelsessyndrom) og long covid. På møtet deltok pasientforeningene Norsk Covidforening, Norges ME-forening, ME-foreldrene og Recovery Norge.Også Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene deltok. Helsedirektoratet har ansvar for nasjonal veileder og nasjonalt pasientforløp og helseforetakene er ansvarlig for å gjennomgå den nasjonale kompetansetjenesten.

– Vi må sikre et godt tilbud til pasienter med utmattelseslidelser. Flere utredninger viser at vi trenger mer kunnskap og erfaring og et bedre tilpasset behandlingstilbud, det gjelder også for tilstander med long covid. Dette diskuterte vi på møtet med pasientorganisasjonene i dag, sier Vestre.

Helsedirektoratet har, i samarbeid med fagpersoner og pasientorganisasjoner, utredet og vurdert hva som må på plass for å kunne ha et nasjonalt pasientforløp for langvarig utmattelse. Det jobbes med revisjon av nasjonal veileder for CFS/ME. I tillegg har en ekspertgruppe overlevert en oppsummering av et nordisk forskningssamarbeid om covid-19-senfølger.

Karin Randi Grøttum har sagt opp jobben som enhetsleder for legevakt og legetjenester i Steinkjer kommune. Til Trønder-Avisa sier hun at det har vært fine og spennende år, men det er på tide å slippe andre til. Hun har fått ny jobb i hjemmesykepleien i Levanger, og går dermed tilbake til pleien. 

– Det er lenge siden jeg har jobbet som sykepleier, men det gleder jeg meg til. Det må nok til litt opplæring, men det skal gå bra, sier hun til avisen.

Malin Jonsrud Heiberg åpner jordmor- og ultralydklinikk på Kongsvinger. Hun har vært jordmor i nesten 15 år, og før hun ble jordmor jobbet hun på nyfødtintensiv og intensiv for voksne. De siste tre årene hun jobbet som jordmor på Ahus.

Hun sier til Mitt Kongsvinger at hun har drømt om å bli jordmor siden hun var liten. Og at det å starte for seg selv også er noe hun har tenkt på lenge.

Første leveranse av materiell til det norskstøttede militære rehabiliteringssykehuset i Ukraina er gjennomført. Leveransen består av utstyr for fysikalsk rehabilitering og psykologisk traumebehandling, skriver Forsvaret i en pressemelding.

– Det er et viktig steg videre i støtten til rehabiliteringssykehuset at vi nå har donert det første utstyret, sier sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen.

Torsdag 3. april skal Ruth Øfsti forsvare sin doktorgrad ved Nord universitet i Levanger. Hun har forsket på hvordan sykepleiere vurderer og dokumenterer helsetilstanden til eldre pasienter med kols – og hva som faktisk havner i pasientjournalen.

Øfsti fant at mange sykepleiere baserer vurderingene sine på erfaring og kjennskap til pasientene – men at det ofte mangler struktur, verktøy og systematikk. Det er også et tydelig sprik mellom det sykepleierne mener er viktig å dokumentere, og det som faktisk blir skrevet ned.

Tema for prøveforelesningen hennes er hvordan sykepleiedokumentasjon både kan styrke og svekke pasienters helse og sikkerhet.

FN vedtok 2007 at 2. april ble en offisiell dag for bevissthet rundt autisme og autismespekterdiagnoser.

Laura Avila er nestleder i Autismeforeningen Akershus. Hun vil stå med blå teip over munnen i en time på ulike steder i Norge hver dag i hele april, for å sette søkelys på saken. Og hun skal bare gå i blå klær i hele april, for å markere at det er autismemåneden – og for å «spre kunnskap om at autismens farge er blå», skriver hun i en pressemelding.
 

Hun oppfordrer autister i hele Norge til å gjøre lignende markeringer der de bor.
 

(NTB): Et flertall i Stortingets arbeids- og sosialkomité har vedtatt å øke fribeløpet for uføre. Dermed kan uføre jobbe mer uten at uføretrygden blir kuttet.

Fribeløpet ligger i dag på 0,4 G, som betyr at uføre kan tjene opptil 48.000 kroner før trygden blir redusert. Rødts forslag var å øke grensen til 1G, altså grunnbeløpet i folketrygden, på 124.028 kroner. SV og Senterpartiet har også gått inn for en tilsvarende økning.

En slik økning anslås å koste 742 millioner kroner årlig, ifølge FriFagbevegelse.

(NTB): Ansatte i helse- og sosialdepartementet har nå mottatt varsel om oppsigelser, som ledd i Trump-administrasjonens kutt. Etter at den kollektive forhandlingsretten ble trukket, kan opptil 10 000 ansatte miste jobben – mens ytterligere 10 000 vil få tilbud om sluttpakker eller førtidspensjonering. Helseminister Robert F. Kennedy Jr. kunngjorde en plan for omorganisering av departementet, blant annet ved å samle etater som fører tilsyn med rusbehandling og lokale helsesentre under et nytt kontor, Administrasjonen for et sunt Amerika. Den demokratisk senatoren Patty Murray, fra Washington State, advarer mot de drastiske kuttene og frykter at departementets evne til å håndtere naturkatastrofer og sykdomsutbrudd vil bli svekket.

Frå 1. april blir ein ny rekvisisjonspraksis for pasientreiser innført. Den gir pasientar større kontroll og reduserer tid brukt til administrasjon for helsepersonell.

Den nye rekvisisjonspraksisen for pasientreiser gir pasientar moglegheit til å bestille eigne reiser via Helsenorge. På denne måten sparer helsepersonell tid på administrative oppgåver, og kan heller bruke tida sin på kjerneoppgåver som behandling av pasientar.

Den nye ordninga inneber at pasientar med helsemessige behov kan få ein førehandsutferda reiseattest for tilrettelagt transport, som gjer det mogleg for dei å bestille reiser sjølve. Å kunne bestille transport er spesielt viktig for pasientar som ikkje kan reise med offentleg transport eller bil.

Pasientane kan bestille reiser på Helsenorge eller ved å ringe 05515. Pasientane kan også velje å reise med eigen bil, og få dekka reise- og parkeringsutgifter.

Erlend Bae skulle berre gå til lunsj måndag - men på pauserommet venta eit surprise-party og beskjed om at han er kåra til årets sjukepleiar-leiar.

Frå kraftige høgtalarar ljoma «Simply the best» med Tina Turner, på borda venta kaker, frukt og gåver, - og kåringa av beste leiar vart styrt av Trine Bruseth Sevaldsen, som er fylkesleiar i Norsk sjukepleiarforbund.
– Denne prisen heng høgt. Vi deler den ut årleg til ein leiar som set sjukepleiefaget i front i sitt daglege arbeid, gjer ein ekstra innsats for å utvikle sjukepleietenesta og inspirerer og rettleiar sine tilsette, sa Sevaldsen mellom anna.

– Og Erlend Bae er ein framragende leiar. Som leiar for Søre Sunnmøre legevakt har han vore ei drivkraft i utviklinga av tenesta. Engasjementet hans strekker seg frå lokal til nasjonal arena. Som leiar er han inspirerande, tydeleg, modig og stolt, rosa Sevaldsen til entusiastisk applaus frå kollegaene til Bae.

Sjølv valde Bae ei meir audmjuk tilnærming då han takka for utnemninga:
– Eg vert litt mållaus av dette. Men det er veldig rørande, og eg set veldig stor pris på det. Det vi har fått til, har vi fått til ilag, og det er jo ikkje mi forteneste. Medarbeidarane mine har svært mykje av æra for at tenesta fungerer godt. Vi har saman klart å lage eit miljø der det både er lov å kome med idear og prøve ut nye ting. Takk skal de ha!

(NTB): Ensomhetspartiet, som er stiftet av komiker Else Kåss Furuseth, får flere kjendiser på valglisten i Oslo – deriblant komikeren og sykepleieren Lars Berrum. På toppen av valglisten står Kåss Furuseth selv, etterfulgt av hennes søster og tidligere NRK-programleder Cecilie Ramona. På listens sjette plass står Berrum, på åttende er programleder Ingrid Gjessing Linhave, og på 12. plass står komiker Morten Ramm. Ensomhetspartiet er ett av 22 partier som leverte sin valgliste i Oslo da fristen gikk ut mandag.

Kathrine Storkås blir virksomhetsleder for idrett i Moss kommune. Hun er utdannet sykepleier og kommer fra jobb som avdelingsleder på sykehjem, men gjør et slags comeback i sin nye jobb. For Storkås har vært profesjonell håndballspiller.

«Dette er jo en stilling hvor jeg har relevant lederutdanning, og det er et helseaspekt her – så og alt dette kombinert utgjør en jobb jeg virkelig kunne tenke meg», sier hun til Moss Avis.

(NTB): I 2024 var omsetningen for slankelegemiddelet Wegovy på hvit resept 1,9 milliarder kroner i Norge.

Det viser tall som Dagens Medisin har hentet fra Farmaloggs legemiddelstatistikk.

Hvit resept er for medisiner som ikke dekkes av det offentlige, og som dermed i utgangspunktet betales av brukeren selv.

Det har vært en kraftig omsetningsvekst for medisiner på hvit resept de siste to årene. Medregnet Wegovy var veksten på 22,9 prosent i 2023 og 28,6 prosent i fjor. Uten Wegovy er veksten på 5,6 og 6,9 prosent for disse årene.

Det har vært en stor vekst i legemiddelomsetningen de siste årene, påpeker Soldal. Hovedårsaken er vedvarende lav krone, som gjør varer fra utlandet dyrere, og stadig nye kostbare legemidler som kommer på markedet.

Jim Juliussen tok i helgen sølv i NM i styrkeløft. Til daglig er han anestesisykepleier på Sykehuset Namsos. Anestesiavdelingen der skriver på Instagram at de er heldige som har en av Norges sterkeste anestesisykepleiere på laget.

Jim Juliussen gjorde comeback i NM i 2024, 16 år etter at han sist deltok i NM. I 2025 satte han personlig rekord i alle øvelser, samt sammenlagt. Og det holdt til sølvmedalje.

(NTB): NHO og LO har kommet til enighet om samlet lønnsvekst på 4,4 prosent i oppgjøret i frontfaget. Det gis fem kroner i generelt timetillegg til alle.

– Vi er enige om et resultat som sikrer god vekst i kjøpekraften for LOs medlemmer og mest til de lavtlønte. Det har vært viktig for oss og det oppnår vi med dette lønnsoppgjøret. Med dette oppgjøret tar partene ansvar i krevende tider og blir enige om et godt resultat, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Rammen på oppgjøret mellom NHO og LO er på 4,4 prosent. Det utgjør en reallønnsvekst på 1,7 prosent, basert på en prisvekst på 2,7 prosent, som er teknisk beregningsutvalgs (TBU) anslag.

Partene enige om et generelt tillegg på fem kroner. For ansatte på overenskomster med et gjennomsnittlig lønnsnivå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn gis det i tillegg to kroner for overenskomster med lokal forhandlingsrett, og ytterligere to kroner, altså i alt fire kroner, for overenskomster uten lokal forhandlingsrett.

Avtalen gjelder fra 1. april.

LO og NHO brøt tidligere denne måneden forhandlingene, og møttes til hos Riksmekleren mandag formiddag.

Den største uenigheten mellom partene har vært spørsmålet om lokale eller sentrale tillegg. NHO ville at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje lokalt, mens LO ville ha størst mulig i sentralt tillegg.

– Vi er enige om et ansvarlig lønnsoppgjør. Det er bra for bedriftene at vi har fått på plass en forsvarlig løsning der en større del av oppgjøret skal forhandles lokalt på den enkelte arbeidsplass. På den måten tar vi hensyn til store ulikheter i lønnsevnen i de ulike bransjene mens vi samtidig står i krevende tider internasjonalt, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

Løsningen ble fremforhandlet i direkte dialog mellom LO og NHO i forkant av at de møttes til mekling mandag.

– Det er partene på egen hånd som har forhandlet fram løsningen. Jeg vil rose partene, sier riksmekler Mats Wilhelm Ruland på en pressekonferanse der enigheten ble presentert.

Akershus universitetssykehus (Ahus) er det helseforetaket i Helse Sør-Øst som reduserte vikarbruken mest i 2024. I fjor kuttet sykehuset utgiftene til innleie med nesten 40 prosent sammenliknet med året før. Løsningen har vært å erstatte vikarer med fast ansatte – en trend som fortsetter i år. I januar 2025 var innleien redusert med 76 prosent sammenliknet med samme måned året før.