Å påpeke feil og skyld hos enkeltpersoner hindrer læring etter alvorlige uønskede hendelser

Helse- og omsorgstjenesten har plikt til å lære av alvorlige hendelser, men mangler ofte metodisk støtte til å gjøre det godt. Når nye krav nå innføres, øker behovet for systemforståelse fremfor personrettede gjennomganger.
Hvert år skjer alvorlige pasienthendelser, og helse- og omsorgstjenesten har en lovfestet plikt til å lære av dem. Ofte skjer dette gjennom ulike typer hendelsesgjennomganger som skal gi grunnlag for forbedring.
Likevel ser vi at de samme typene hendelser skjer igjen og igjen. En forklaring på dette kan være at gjennomgangene i for stor grad ender opp med å påpeke enkeltfeil – i stedet for å søke etter å forstå hvordan hendelser oppstår i komplekse systemer.
I verste fall kan dette føre til at tjenesten går glipp av læring som faktisk kan forebygge nye hendelser.
Ny meldeordning skjerper kravet til læring
I rapporten Systemperspektiv i gjennomganger av alvorlige hendelser beskriver Ukom utfordringer som helse- og omsorgstjenesten kan ha i arbeidet med gjennomganger av alvorlige uønskede hendelser. Rapporten understreker viktigheten av å innta et systemperspektiv for å fremme læring og forbedring.
1. juli 2026 innføres en ny meldeordning som ytterligere tydeliggjør helse- og omsorgstjenestens ansvar for læring etter alvorlige hendelser. Derfor blir det enda viktigere at tjenesten får støtte til arbeidet med interne gjennomganger.
Tanken om rotårsak forenkler komplekse hendelser
Mange gjennomganger tar utgangspunkt i en grunnleggende antakelse om at alvorlige hendelser har én hovedårsak, en såkalt rotårsak. Det kan være en feil prosedyre, en teknisk svikt eller et helsepersonell som «gjorde en feil». Denne måten å tenke på gir en tilsynelatende enkel forklaring, men stemmer ofte dårlig med virkeligheten i moderne helse- og omsorgstjenester.
Helse- og omsorgstjenesten er ikke et lineært maskineri der én ødelagt del kan byttes ut med en annen. Den er et komplekst, sosioteknisk system der mennesker, teknologi, organisering, kultur og rammebetingelser virker sammen. Alvorlige hendelser oppstår sjelden som følge av én enkelt feil, men gjennom samspill mellom flere forhold som hver for seg kan la seg håndtere: Det kan for eksempel være uklare prosedyrer, tidspress, tekniske løsninger som ikke fungerer optimalt, informasjon som ikke når frem, og for lite folk på jobb.
Stort sett håndterer helse- og omsorgstjenesten slike forhold uten at noe går galt, helt til det ikke gjør det lenger, og disse forholdene faller sammen og forsterker hverandre. Når gjennomgangen ender med «menneskelig svikt» som forklaring, har vi i realiteten bare pekt på den siste dominobrikken som falt, ikke på systemet som gjorde utfallet mulig.
Manglende systemkompetanse kan gi personfokuserte gjennomganger
Vår rapport Systemperspektiv i gjennomganger av alvorlige uønskede hendelser viser at både ledere og fagpersoner kan mangle metodisk støtte og kompetanse til å analysere hendelser med et systemperspektiv. Resultatet er at gjennomgangene kan bli smale, personfokuserte og rettet mot å lukke avvik heller enn å forstå hvordan virksomheten faktisk fungerer i praksis.
Dette kan bidra til frykt og tilbakeholdenhet. Flere av dem vi har intervjuet, uttrykker usikkerhet rundt hvilken informasjon det er trygt å dele og bekymring for å bli holdt personlig ansvarlig. Når ansatte, pasienter, brukere og pårørende med viktig innsikt ikke blir involvert, mister vi avgjørende kunnskap om hvordan arbeidet faktisk utføres under reelle betingelser.
Kompetanseløft må styrke systemperspektivet
Skal hendelsesgjennomganger bidra til faktisk læring og varig forbedring, er det nødvendig med et bredt kompetanseløft i systemtenkning i helse- og omsorgstjenesten. Ukom ser at mangel på metodisk støtte og felles forståelse for hva et systemperspektiv innebærer, gjør at læringen ofte stopper ved enkeltstående hendelser og begrensede tiltak.
Akkurat nå pågår et viktig arbeid med å forberede helse- og omsorgstjenesten på den nye meldeordningen. Helsedirektoratet utvikler blant annet veiledningsmateriell som skal støtte tjenestene i arbeidet med rapportene til statsforvalterne. Helsedirektoratets håndbok for risiko- og hendelsesanalyser og guide for ivaretakelse av pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere ved uønskede hendelser er viktige ressurser i arbeidet med gjennomganger etter alvorlige hendelser.
Felles innsats må sikre reell læring
Likevel ser vi et behov for at det blir videreutviklet og supplert med verktøy og rammeverk som gjør det lettere å innta et systemperspektiv.
Samtidig må kunnskap styrkes på tvers av nivåer og aktører både i kommunene, i spesialisthelsetjenesten og hos statsforvalteren. Uten et slikt felles kompetanseløft risikerer vi at nye krav og nye ordninger bare gir flere gjennomganger – uten at vi blir bedre i stand til å løfte frem det som virkelig forklarer hvorfor alvorlige hendelser fortsatt skjer.





























3 Kommentarer
Jan-Erik Sverre
,Det er de siste årene
Jan-Erik Sverre
,Det er de senere år skrevet en rekke rapporter om system for Avviksrapportering, Uønskede hendelser, Årsaksanalyser mm. i norsk Helsevesen. Bl.a. har Riksrevisjonen, UKOM, Sykepleien, Norsk Pasientskade Erstatning m.fl. publisert rapporter om dette viktige tema for kontinuerlig forbedring av Kvalitet og Pasientsikkerhet – stort sett med negative konklusjoner!
I 2023 publiserte NPE en rapport om samsvar mellom antall innvilgede Pasientskader i perioden 2019 til 2021 - i forhold til tilsvarende saker som var innmeldt i avvikssystemene ved norske sykehus.
Det viste seg at kun 39% av total 1216 pasientskade saker som fikk medhold i NPE var å finne igjen i sykehusenes egne system. Dvs. at hele 61%, nære 2/3 av alle uønskede hendelser med pasientskade ved norske sykehus, ikke en gang var rapportert i sykehusenes egne Avviksrapporterings system!!
Det er krav om slike Avviksrapportering i bl.a. «Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i Helse og Omsorgstjenesten av 2017 (§6 g og §8 e)», som tilsvarer ISM-koden og ISO9001 som har tilsvarende krav til Sikkerhets Styrings System innen Skips- og Luftfart. Der har man fått denne avgjørende grunnleggende system for Avvikshåndtering og kontinuerlig Forbedring til å fungere!
Norske sykehus har løst dette kravet på ulike måter med ulike system - som ikke «snakker sammen». Her en oversikt fra 2023:
Q/A-systemer i bruk :
Helse Sør Øst:
•Akilles (OUS)
•EQS (Ahus, Telemark
•Synergi (Vestre Viken, Østfold, Diakonhjem.
•TQM (Innlandet, Sørlandet, Martine Hansen, Sunnås)
Helse Vest:
•Synergi
Helse Midt:
•EQS
Helse Nord:
•DocMap, som UNN.
I tillegg har flere system æst ut til uhåndterebare og lite brukervennlige system, som eksempel DocMap systemet ved UNN i Tromsø som i 2019 hadde 13.502 prosedyrer i sitt system, hvorav 25 for bare «Tannpuss»! I 2024 hadde de passert 15.000 prosedyrer!!
Det er, etter min erfaring og mening, tre (3) årsaker til at dette ikke fungerer ved norske sykehus:
1. Ledelsen har ikke forståelse og kunnskap nok om SIKKERHETS KULTUR, som inkl. «No Blame» og åpen trygghet for å rapportere uønskede hendelser og avvik.
2. Dokumenterte LEDELSES SYSTEM er blitt for komplisert, uoversiktlige og lite brukervennlige. De er lite egnet til å forankre preventive tiltak når avvik er lukket.
3. System for EKSTERN REVISJON eksisterer ikke, kun Intern revisjon. Helse og Omsorgsdepartementet takke Nei til ISO9001 i 2015, som hadde sikret dette.
Rønnaug Larsen
,Et sentralt poeng her er at (alvorlige) hendelser sjelden kan forklares med én enkelt feil, men heller oppstår som et samspill mellom flere forhold.
En utfordring er imidlertid at det krever tid og kompetanse å analysere hendelser i et systemperspektiv. Noen ledere har denne kompetansen, men i en travel hverdag må de ofte prioritere å sikre tilstrekkelig bemanning og/eller ressurser fremfor å analysere hendelser.
Flere kommuner har derfor begynt å ansette kommunefarmasøyter, som meg, blant annet for å bidra til å løfte avvik til systemnivå og være en støtte og rådgiver for ledere innen legemiddelhåndtering.
Min erfaring med å løfte avvik til systemnivå er at dette også bidrar til at flere ansatte ser verdien av forebyggende tiltak, som dobbeltkontroll og gode dokumentasjonsrutiner. Samtidig er det en balansegang mellom mengde forebyggende systemtiltak man kan ha - og tilgjengelige ressurser (tid). En annen utfordring er at tilgang på kvalifisert arbeidskraft kan variere, og at stabilitet i bemanningen ikke alltid er gitt.
Derfor er det også viktig med personrettede gjennomganger.
Når hovedfokuset i slike personrettede gjennomganger er rundt hva den enkelte trenger for å forebygge lignende feil i fremtiden, gir dette verdifull dialog - som igjen kan brukes til å løfte avviket til systemnivå. Min erfaring her er at ansatte er mer åpne for å dele når de vet at målet er å finne forebyggende tiltak, fremfor å peke finger.