Først og fremst er det mangel på faglig ledelse. En person som har informasjon om pasientenes behov og sine ansattes kompetanse og kan ivaretatt og øke den for på den måte å fordele kompetansen og arbeid etter pasientenes behov.

Det er også et stort problem i hel helse Norge at vi ikke tar godt nok vare på de sykepleiere vi har.
Personlig tror jeg at vi hadde fått et enda bedre helsetilbud om vi tok bedre vare på de som har tatt på seg den store oppgaven det er å ta vare på de mest sårbare i samfunnet.
Med bedre lønn, gunstigere turnus og god nok bemanning hadde en fått flere til stå i jobben.
Hadde en hatt ordninger med mulighet for å trappe ned etter en viss alder, men fortsatt ha samme lønn eller en liten reduksjon i lønn. Og samtidig mulighet til pensjonspoeng som opprinnelig stillings brøk. Tror jeg vi kunne fått flere til å stå i jobben lenger. Færre sykmeldinger og færre som går av med uføretrygd tror jeg også en kunne oppnå med en slik løsning.
Fornøyde ansatte vil også gjøre en bedre jobb.

1.Det er helt sikkert mye som kan organiseres bedre og oppgaver som kan overtas av andre
2.Denne artikkelen baserer seg imidlertid på at PLEIEOPPGAVER kan overtas av andre. Dette vitner om mangel på kunnskap om faget og den tenkning som har styrt sykepleiefaget i Norge i mange år: helhetlig sykepleie. Grunnbasis for å utøve god praktisk sykepleie er nettopp at en deltar direkte i stell. Fordi du da kan observere og hente inn data for å planlegge og utøve god sykepleie. Du mister kvalitet ved å overlate alt dette til andre som helsefagarbeiderne, selv om det også blant dem er mange dyktige. En trenger bare å gå til Sverige for å finne mer "stykkevis og delt" sykepleie. En kan "samle inn alle 20 gebisser, vaske dem og dele dem ut vilkårlig", ikke så nøye om de passer. Artikkelen ovenfor tar til orde for å redusere kvalitet.
3. Som nevnt i kommentar her: ekstremt mye å hente på dyktig ledelse med fagkunnskaper og kreativ tenkning. Per i dag ser det i stor grad ut til ( for meg) å være de som ikke fungerer i møte med pasienter som blir ledere, de som er kunnskapssvak og slapp. Jaja, det finnes unntak, men de er oftest utslitt eller går videre etter ett år.

Å uttale at problemet i kommunehelsetjenesten først og fremst ikke er mangel på sykepleiere, er en utrolig drøy påstand. Men, timingen for denne påstanden er jo god, sett fra arbeidsgiverorganisasjonen KS sitt ståsted, for her gjelder det å dempe forventningene til sykepleierne ift. lønnsforhandlingene.
Mange kommuner an sikkert ha nytte av en gjennomgang av oppgavefordelingen, men fortsatt må jo pasientenes og pårørende sine behov for kompetanse, kvalitet og ikke minst kontinuitet være ivaretatt.
Likevel så er vel utfordringen i de fleste kommunene at det er for få stillinger og for få søkere til både sykepleier- og helsefagarbeiderstillingene, samtidig som det ansettes og engasjeres flere ufaglærte. Dette resulterer i at et betydelig meransvar overlates til de faglærte. Og ikke minst så bruker de faglærte mye ekstra arbeidstid til opplæring og veiledning av de ufaglærte.
Er innleggsforfatternes påstand om hva som først og fremst er problemet enda en undervurdering av behovet for kompetanse i en kvinnedominert yrkesgruppe?
Innleggsforfatterne starter med å si at "I årevis har vi hørt det samme budskapet, at Norge mangler sykepleiere". Når konsulenter ansatt i et selskap som er heleid av KS uttaler dette så kan vi vel bare konkludere med at det dere/ KS i årevis faktisk har hørt har dere i altfor liten grad tatt konsekvensen av.

Kutt ut tjenestekontoret, og gå tilbake til at avd. ledere tildeler plasser. D er de som vet best hvem brukere som passer hvor. Er så mye feilplasseringer. Hvordan klarer de å utdele plasser ved å lese journaler som er veldig dårlig skrevet. Dette er mange sykepleiere i hele landet som kan dekke mange ledige stillinger. Og ikke minst fagsykepleiere. Hva skal vi m d???

Artig at rådgiverne i KS, rett før lønnsoppgjøret, har «erfaringer» som overhodet ikke er i tråd med helsepersonellkommisjonen som sa det motsatte for kun kort tid siden.

Neste gang dere er ute og representerer arbeidsgiversiden kan dere jo fortelle dem at det store problemet deres er ikke rekruttering. Det store problemet deres er å beholde. Og så kan dere begynne å jobbe deretter? Med å gjøre disse til attraktive arbeidsplasser?

Sykepleierkompetanse er ikke en avgrenset ressurs som kan «samles» og «disponeres smartere» uten konsekvenser. Den er integrert i kontinuerlige observasjoner, kliniske vurderinger og prioriteringer gjennom hele vakten. Nettopp i de tilsynelatende enkle oppgavene ligger mye av det avanserte sykepleiefaget.

Når sykepleiere organiseres i ressursteam på tvers av avdelinger eller trekkes bort fra pasientnære relasjoner for å utnyttes mer effektivt, svekkes kontinuiteten. Kontinuitet er ikke et gode vi kan velge bort – det er en forutsetning for pasientsikkerhet.

Det er heller ikke slik at opplevelsen av sykepleiermangel bare handler om organisering. Over tid har kommunene fått ansvar for flere og sykere pasienter etter samhandlingsreformen, samtidig som grunnbemanningen mange steder ikke har økt tilsvarende. Dette er strukturelle endringer som er godt dokumentert i nasjonale styringsdokumenter og analyser av utviklingen i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Effektivisering er nok nødvendig mange steder, og det er ikke overraskende at konsulentenes tema i Sykepleien omhandler dette. Men jeg savner de faglige synspunkter. Fornår effektivisering blir hovedsvaret på økende kompleksitet, økende ansvar og stram bemanning, beveger vi oss gradvis mot tjenester med redusert kvalitet. Mulig dette er et av de store spørsmålene som vi må stille, i hvilken grad vi er villige til å godta dette i fremtiden. Og med det legger vi veien til et todelt helsevesenet, der de ressurssterke kjøper seg tjenestene de anser som nødvendige, og ønskelig.

Sykepleiere er ikke først og fremst en logistikkressurs. Vi er en klinisk sikkerhetsfaktor i tjenesten.

Jeg har nå sett og observert sykepleieforbundet både i Swe og No holde sine kampanjer om mangel på sykepleiere i over 20år, og like lenge har jeg sett og sagt ifra om at dette ikke er helt korrekt!
Jeg tenker ikke dra opp alle detaljer her og nå. Men er det noen høyre opp i samfunnet som både kan og vil ENDRE på ting, så er det bare å ta kontakt via mail!

Noen hint om hvordan man kan løse problemene på:
* Endre på utdanningene innen helse.
* Endre på arbeidshverdagen.
* Tenke på helhetsbildet mer enn egen yrkeskategori.
* ++++
Mange av forslagene mine kommer mest sansynlig ikke koste mer enn dagens modeller, men gi umiddelbare resultater!

Mvh Tommy

En kan sikkert med fordel kutte på direktører og sykepleiere. Da kan en ansette flere helsearbeidere. Dette ble belyst i en artikkel i sykepleien.no: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2018/01/bytt-ut-direktorene-og-…

Det er både overraskende og utfordrende for en sykepleier som kommer fra utlandet (slik som meg, fra Spania) å oppleve hvordan sykepleieryrket utøves i Norge.

Innenfor geriatrien oppleves det at sykepleierrollen ikke er tydelig definert i institusjonene. Vi arbeider som en del av tverrfaglige team, men uten en klar faglig rolle eller reell anerkjennelse av vår kompetanse.

Denne uklarheten skaper frustrasjon og er en av grunnene til at mange sykepleiere velger å reise tilbake til sine hjemland. Modellen som brukes i Norge kan for mange oppleves som lite moderne, og i noen tilfeller som utdatert.

Dersom man ønsker å beholde kompetente sykepleiere og samtidig styrke kvaliteten i tjenestene, er det nødvendig å tydeliggjøre rollen og gi sykepleiere større faglig ansvar og anerkjennelse.

Det er jo bra at KS har funnet ut at sykepleiere bruker mye tid på ting som andre kan gjøre. Og det er bare å ønske velkommen etter - med følgende kommentarer;
a. Da jeg begynte i kommunehelsetjenesten for snart 40 år siden, begynte KS prosessen med å "effektivisere" tjenestene. Avdelingsassistenter og husøkonomer ble redusert - det samme ble deler av renholdsoppgavene - fordi noen økonomer hadde funnet ut at helsepersonell var på jobb uansett. Og dermed ble det mer "effektivt" at helsepersonell skulle håndtere alle oppgavene som trengtes for å drive en avdeling. Mange av oss (tillitsvalgte fra ulike forbund) advarte mot dette - stort sett for døve ører.
b. Pasientene som kommunehelsetjenesten håndterer i dag, har et vesentlig mer komplekst sjukdomsbilde - både på sjukeheimer og i heimetjenesten - enn for 40 år siden. Det er derfor en ekstremt dårlig idé å trekke sjukepleiere vekk fra pasienten og organisere tjenesten i "team" for å kompensere for problemer som KS sjøl har skapt.