Regjeringen har besluttet å forlenge avtalen med EU om medisinsk evakuering av ukrainske pasienter frem til 31. mars 2026. I tillegg til medisinsk evakuering bidrar Norge med kompetanse, medisinsk utstyr, legemidler og annet materiell.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding fredag.

Om lag 2400 pasienter er fraktet til Norge og andre europeiske land ved hjelp av norsk lufttransport. Over 450 har fått behandling i Norge. Avtalen med EU om luftbåren medisinsk evakuering av ukrainske pasienter utløper i april 2025, men nå blir den forlenget til 31. mars 2026. Utgiftene til forlengelse er anslått til om lag 150 millioner kroner, og vil dekkes av Nansen-programmet.

Norge har siden våren 2022 evakuert ukrainske pasienter. Siden august 2022 har Norge tilbudt faste ukentlige flyvninger til europeiske land for å evakuere ukrainske pasienter gjennom den europeiske sivile beredskapsmekanismen (UCPM). Den medisinske evakueringen fra Ukraina er et samarbeid mellom flere departementer, de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet, i tillegg til Forsvarets luftevakueringsgruppe, SAS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hadde vi ivaretatt de ansattes helse privat og på jobb kunne vi spart samfunnet for over 100 milliarder årlig.

Denne påstanden kommer i en pressemelding fra Abel Helse.

Sykefravær, med tilhørende arbeidsavklaringsperiode og uførhet, koster nå 260 milliarder kroner per år, skriver selskapet.

­– Dette er kostnader det er mulig å slippe, hvis vi hadde mer fokus på hvordan ivareta de ansattes helse også utenfor jobb. Gjort riktig, kan denne summen halveres, sier administrerende direktør Simon Laugsand i Abel.

Abels målsetning er å få Norge ned fra toppen av sykefraværstatistikken og få den ned til rundt 3 prosent.

Denne uken starter også Europas største forskningsprosjekt for hvordan digital helseveiledning påvirker sykefraværet. I samarbeid mellom Sintef og Abel skal 1000 personer følges over tid for å finne ut hva som gir størst effekt for å redusere sykefraværet. 

Eldre befolkning, store avstander og slitte bygg skaper store behov i norske kommuner. Pensjonsselskapet KLP blir hovedinvestor i et nytt eiendomsfond som skal investere i omsorgsboliger over hele landet.

Det skriver de i en pressemelding.

KLP investerer 1,15 milliarder kroner i det nye eiendomsfondet som skal kjøpe og leie ut viktige bygg som omsorgsboliger, helsehus, sykehjem, undervisningsbygg og studentboliger. Fondet, som har fått navnet Samfond, skal eies av institusjonelle investorer og forvaltes av ABG Alternative Investments.

For å sikre rask og god utbygging, har fondet inngått samarbeid med det statseide selskapet Allstad, som eier tomter i over 300 kommuner. Dette er eiendommer som historisk har vært tilknyttet prestegårder.

Høyres leder Erna Solberg går kraftig ut mot Aps satsing på det partiet omtaler som ventetidsløftet.

Det skriver Romsdals Budstikke.

Høyre kaller Aps politikk for kortsiktig skippertak. Partiet vil ha inn flere private aktører. 

– Ventetida har økt kraftig siden i fjor da ventetidsløftet var lansert. Først sa de at sjukehusene skulle ha mest i egen regi, og ikke kjøpe så mye privat. Så angret de seg jo i fjor, og har laget en kortsiktig skippertaks-løsning. Men de har ikke tatt tak i de underliggende problemene. Dermed vil køene bygge seg opp straks de ekstraordinære tiltakene er vekk, sier Solberg ifølge Romsdals Budstikke.

Helseministeren avviser kritikken.

Jan Christian Vestre opplyser til avisen at 46. 700 færre venter på helsehjelp i mars sammenliknet med for ett år siden, og at tallet på ventende er det laveste siden juni 2019.

Fem år etter at koronapandemien rammet verden, lanseres boken «Lokal håndtering av koronapandemien», skriver Helse Møre og Romsdal i en pressemelding. Boken oppsummerer erfaringer fra Møre og Romsdal. Boken analyserer kriseledelse og samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt brukermedvirkning under pandemien. Den inneholder også seks personlige historier fra fagfolk og pårørende. Målet er å trekke lærdom for fremtidige kriser. Prosjektet ble ledet av Anne Strand Alfredsen Larsen fra Helse Møre og Romsdal og involverte samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde, NTNU Ålesund og Brukarutvalet i fylket.

Flere tiltak har kuttet behandlingstiden i Nye metoder, ifølge en pressemelding:
– – Den nye ordningen har spart systemet for mye unødvendig ventetid og forkortet den totale saksbehandlingstiden betraktelig, sier Terje Rootwelt, leder for Beslutningsforum. Ordningen ble innført i 2023. Siden da har nye saker hatt en gjennomsnittlig behandlingstid på 153 dager. For enkelte kreftlegemidler er tiden nede i 64 dager. Av 73 eldre saker er 55 nå ferdig behandlet. 18 kompliserte saker venter på behandling.

(NTB): Ved utgangen av mars var det 374.500 personer som mottok uføretrygd fra Nav. Aldri har tallet vært høyere.

Det er en økning på 1500 personer fra desember i fjor og 5800 fra mars i fjor. 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd i mars, skriver Nav.

– Det har aldri vært flere mottakere av uføretrygd enn det er nå. Likevel er det viktig å påpeke at andelen av befolkningen som er uføre, har vært stabil de siste 20 årene, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i Nav.

Holte sier at veksten i antall uføre har vært omtrent lik med befolkningsveksten.

Det er flere eldre enn yngre som mottar uføretrygd. Rundt 65 prosent av mottakerne er over 50 år. Bare 6 prosent er mellom 18 og 29 år. De fleste mottakerne er 100 prosent uføre.

– Vi trenger flere i jobb og færre på trygd, og jeg er urolig for at flere unge faller helt utenfor, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

(NTB): Stadig flere smittes av en gruppe antibiotikaresistente bakterier som Folkehelseinstituttet (FHI) er bekymret for.

I fjor ble 305 personer smittet med karbapenemase-produserende bakterier (CPO), ifølge Folkehelseinstituttet. Det var en økning på 21 prosent sammenlignet med 2023, da 251 personer ble smittet.

FHI trekker fram at CPO-bakterier er motstandsdyktige mot omtrent all antibiotika.

– De siste tre årene har CPO økt markant, og det er vi særlig bekymret for. Dette er bakterier som kan gi alvorlige infeksjoner. Resistens gjør at vi har veldig få, noen ganger ingen effektive antibiotika som fungerer, sier overlege Miriam Sare ved FHI.

Økningen skyldes i hovedsak utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med mye CPO, mener FHI. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til Norge kan forklare deler av økningen.

CPO-forekomstene har økt betraktelig i Europa de siste årene også.

Flere andre antibiotikaresistente bakterier økte også i fjor. FHI skriver at de er særlig bekymret for utbrudd av resistente bakterier i helseinstitusjoner, fordi det er fare for at flere blir smittet.

Den amerikanske presidenten Donald Trump signerte mandag en presidentordre som skal oppmuntre til lokal produksjon av legemidler. Det skriver MedWatch.

Det amerikanske mat- og legemiddelverket skal også gjennomføre overraskelsestilsyn på produksjonsanlegg i andre land.

(NTB): Antall ledige stillinger innen forsvar og militæret har økt kraftig, viser april-tall fra Finn.

Hittil i år er det blitt publisert 22,7 prosent flere stillinger i bransjen sammenlignet med fjoråret.

Rapporten viser i tillegg at antallet stillinger innen politi og sikkerhet har økt med 11,7 prosent.

– Dette henger sammen med høy politisk usikkerhet som vi opplever i år. Vi ser effekten av økte investeringer innen forsvar på stillingsmarkedet, forklarer Christopher Ringvold, jobbanalytiker og leder i FINN jobb.

Samtidig har stillinger innen helse og omsorg gått ned med 19 prosent. Likevel er dette fortsatt den største bransjen, med 3800 publiserte stillinger i april.

Nedgangen i stillinger innen økonomi og bank fortsetter. Så langt i år er det registrert 21 prosent færre stillinger sammenlignet med samme periode i fjor.

TV-serien «Barnesykehuset» tok seerne med på innsiden av Haukeland universitetssjukehus. Publikum fikk se hvordan leger, sykepleiere og andre ansatte jobber for å gi avgjørende helsehjelp til barn.

Haukeland universitetssjukehus gir nå grønt lys til innspilling av en ny sesong av NRK-serien. Det skriver NRK i en pressemelding.

Produksjonsteamet planlegger nå neste sesong og lover gjensyn med noen av hovedpersonene fra første sesong i en god miks med nye fagfolk på sykehuset.

– Vi ønsker både å ha med kjente fjes som publikum er blitt glade i, og å inkludere nye mennesker og avdelinger, forteller prosjektleder Ingrid Olderbakk.

Haukeland universitetssjukehus har flere tusen ansatte, og enda er det mange avdelinger «Barnesykehuset» ikke har vært innom.

En ny studie fra Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo viser at nesten alle pasientene som brukte flere legemidler hadde feil i legemiddellistene. 

De vanligste feilene var at pasientene brukte medisiner som ikke sto på sykehusets liste – eller at legemidler sto oppført selv om pasientene ikke brukte dem.

– Den klart vanligste årsaken vi registrerte, var manglende eller utilstrekkelig legemiddelsamstemming under sykehusoppholdet – altså at man ikke har forsikret seg om at det som står på legemiddellisten, inkludert endringer, stemmer overens med hva pasienten faktisk brukte før sykehusoppholdet, forteller stipendiat Malin O. Syversen på UiOs nettsider.

De fant feil i 88 prosent av listene. Fem prosent av feilene hadde potensial til å ha en negativ effekt.

Forskerne etterlyser bedre rutiner for å sikre korrekt legemiddelhåndtering og økt pasientsikkerhet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har utgitt en ny veileder for å styrke grunnutdanningen i medisin og sykepleie innen psykisk helse, nevrologiske lidelser og rusproblematikk globalt. Veilederen beskriver hvordan man kan integrere tolv kjernekompetanser i utdanning. Espen Gade Rolland i NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus har på vegne av Det internasjonale sykepleierforbund (ICN – International Council of Nursing) bidratt i prosessen.

(NTB): Levealderen din bestemmes betydelig mer av blant annet utdanning og diskriminering enn av hva slags gener du har, viser en studie fra Verdens helseorganisasjon.

Det spiller også en større rolle enn selve kvaliteten på helsevesenet, kommer det fram i studien fra WHO som legges fram tirsdag.

Blant de sosiale forholdene som til sammen spiller en større rolle enn gener og helsevesen, er blant annet boligforhold, inntekt, utdanning og diskriminering. Til sammen utgjør dette mer enn halvparten av det samlede bildet som bestemmer hvor lenge man lever og hvor god helse man har.

– Milliarder av mennesker er mer utsatt for sykdom og tidlig død bare på grunn av forholdene de er født inn i, blant annet hvor de lever og hva slags sosial gruppe de tilhører, sier WGO-generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Han legger til at mye av dette er mulig å forebygge.

– Helseulikhet er ikke tilfeldig. Det stammer fra hvordan samfunnet velger å fordele ressurser og muligheter, forsterket av politiske valg, som vi som globale ledere har muligheten til å møte.

En ny trusselvurdering slår fast at det digitale trusselbildet mot spesialisthelsetjenesten er alvorlig og i utvikling, melder NRK.

Spesialisthelsetjenesten tror situasjonen vil forverres i årene som kommer.

I trusselvurderingen, som helseforetakene har utarbeidet gjennom Helse Vest IKT, vurderes risikoen for organisert cyberkriminalitet som «meget høy».

Dette handler om at kriminelle grupper forsøker å presse helseforetak for penger ved hjelp av svindel, skadevare og datainnbrudd.

Andre typer trusler, som cyberspionasje, innsidevirksomhet og påvirkningsaksjoner, er noe mildere vurdert i rapporten.

28 ansatte ved Øyer helsehus har skrevet brev til ledere og politikere i kommunen etter at turnusen deres ble endret.

Det melder avisen Gudbrandsdølen Dagningen.

De ansatte frykter for dårligere behandling av pasientene på sykehjemmet på grunn av for lange vakter.

Ifølge brevet er det lagt opp til en turnus der de ansatte enten må jobbe 12-timersvakter i helgene eller annenhver helg.

De ansatte skriver i sitt brev at den nye turnusen vil føre til større belastning på kroppen, og at flere av de ansatte allerede har helseproblemer.

Avisen har forsøkt, men ikke lykkes i å få en kommentar fra ledere i kommunen.

Flere sykehusansatte har varslet om en sykepleiers håndtering av legemidler ved Akershus universitetssykehus (Ahus), melder Romerikes Blad.

Varslene beskriver blant annet at sykepleieren skal ha tatt ut mye smertestillende, at alt ikke registreres i sykehusets systemer og at vedkommende skal ha tatt ut medisiner uten en leges beslutning.

Statsforvalteren har nå åpnet tilsynssak hvor de gransker sykepleierens praksis.

I et brev til tilsynsmyndigheten erkjenner sykepleieren å ha gjort feil.

– Jeg tok snarveier jeg aldri burde ha tatt, men vit at dette aldri kunne ha gått utover pasientene mine, skriver sykepleieren.

Sykepleieren ønsker å samarbeide med tilsynsmyndighetene, og understreker at det aldri har vært meningen å gjøre noe galt, fremgår det av brevet.

(NTB) Nesten 3 av 10 allergikere har symptomer som varer i mer enn åtte uker, mens 2 av 10 har symptomer hele året, ifølge en ny undersøkelse.

Flere kvinner enn menn har langvarige allergiplager, og kvinner bruker også i større grad allergimedisin enn menn, viser undersøkelsen, som ble utført av Norstat i mars på vegne av Pharma Nordic og Norges Astma- og Allergiforbund.

Over 1 million nordmenn rammes ifølge forbundet, av allergiske reaksjoner. Nysing og rennende nese er de mest utbredte symptomene, uavhengig av kjønn.

Hun overtar jobben til Lasse Johan Thue, som har utviklet AKS-jobben til blant annet å ta benmargsprøver og utrede pasienter med lymfom. Fra januar har han hatt jobb som seksjonsleder på hematologisk avdeling på Ahus, og derfor er jobben hans som AKS (avansert klinisk allmennsykepleier) lyst ut.

På Instagram uttrykker Thue stor glede over at Lisa Helén Ruud Kvehaugen nå er ansatt. Kvehaugen kommer til Ahus fra jobb på Råholt Øre-Nese-Hals.

En jente under 16 år ble tvangsbehandlet med sondeernæring på et sykehus i Agder. Da hun klaget på behandlingen, avviste Statsforvalteren i Agder saken. Nå får tilsynsmyndigheten selv kritikk fra Sivilombudet, melder Advokatbladet.

Behandlingen ble gitt på foreldrenes samtykke, til tross for jentas motstand. I klagen hun sendte i 2024, mente hun at tvangsbruken var urettmessig. Statsforvalteren konkluderte med at hun ikke hadde klagerett og la bort saken.

Men i en uttalelse 28. april konkluderer Sivilombudet med at det burde vært gjort en annen vurdering. Ombudet er også kritisk til at saksbehandlingen tok fire måneder og 22 dager. 

Statsforvalteren anerkjenner i sitt svar at tilsyn burde ha vært vurdert.

Sivilombudet åpner for at det i spesielle tilfeller kan gis klagerett til pasienter under 16 år ved å bruke loven analogisk, men presiserer at dagens lovverk ikke gir noe sikkert rettslig grunnlag for dette.

(NTB) Sykefraværet øker i Norge og ligger langt over land vi kan sammenligne oss med. De økende tallene ligner ikke på våre naboer, hvor pilene peker nedover.

Norges 4,6 prosent sykefravær er godt over Sverige med 2,5 prosent og Finlands 2,3. Blant disse tre landene skiller også Norge seg ut som det eneste med økende sykefravær fra 2023 til 2024, skriver SSB.

De bruker tall fra Arbeidskraftundersøkelsen for å sammenligne landene.

Ifølge SSB kan utviklingen i sykefraværet i Norge blant annet skyldes høyere bevissthet rundt smitte og helse etter pandemien og knapphet på arbeidskraft og visse typer kompetanse, som fører til høyt arbeidspress.

Av de nordiske landene er det kun danskene som har en relativt lik utvikling i sykefraværet, men til gjengjeld er deres totale sykefravær på 2 prosent mot Norges 4,6.

SSB understreker at det er en krevende øvelse å sammenligne tall mellom land, til tross for at dataen måles likt. Ulik grad av sysselsetting blant de med høyt sykefravær, som kvinner og eldre, i tillegg til at stillingsvernet ikke står like sterkt i alle land, gjør at tallene kan slå ulikt ut.

«Så jeg tok et valg. Søkte sluttpakke. Fikk ja. Og da var det ingen vei tilbake.» Det skriver Ingeborg Senneset på Instagram. Journalisten, som er utdannet sykepleier, har jobbet i Aftenposten i tolv år, og blant annet skrevet flere kommentarer som har fått stor oppmerksomhet. Hun har særlig gått hardt ut mot vaksineskeptikere.

Første august er hennes siste dag i avisen. Aftenposten har vært gjennom en prosess med nedbemanning, der det ble tilbudt frivillige sluttpakker. Senneset skriver at hun ikke har noen plan for hva hun skal gjøre videre, men at det føles helt perfekt.

Styret ved Nordlandssykehuset har bedt Helse Nord om 572 millioner kroner over de neste fire årene, melder Avisa Nordland.

Sykehuset trenger penger for blant annet å kjøpe inn utstyr og sørge for reparasjoner ved sykehusbyggene ved Rønvik i Bodø.

I styresaken påpekes det at Nordlandssykehuset befinner seg i en kritisk situasjon med risiko for stans i pasientbehandlingen. Særlig skal sterilsentralen befinne seg i en prekær situasjon.

– Vi klarer å holde denne risikoen noen måneder i sjakk. Men før eller senere så ryker sterilsentralen helt og da har vi et stort problem, sier administrerende direktør ved sykehuset, Siri Tau Ursin.

(NTB) Etter en topp i 2021 faller nå antallet nye pasienter med spiseforstyrrelser, viser en ny norsk studie. Men fremdeles er det flere enn før pandemien.

Forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) har analysert data fra Norsk pasientregister fra 2010 til 2023 og presenterte nylig sine funn i tidsskriftet Journal of Eating Disorders, skriver VG.

Studien avdekker at antall nye pasienter som fikk behandling for spiseforstyrrelser i spesialhelsetjenesten, økte med nesten 50 prosent under pandemien, med en topp i 2021. Det er særlig blant jenter i alderen 15 til 19 år økningen var spesielt stor under pandemien. I tiden etterpå har antallet falt igjen, men ikke helt tilbake til samme nivå som før koronautbruddet.

(NTB) Flere enn før er fortsatt i live ett år etter å ha fått lungekreftdiagnose i Danmark. Det kommer fram i en rapport fra Sundhedsdatastyrelsen i Danmark.

Overlevelsesraten er likevel mye lavere enn for de fleste andre kreftformene.

For menn har andelen overlevende etter ett år økt fra 53 prosent i perioden 2018 til 2020 til 55 prosent i 2021 til 2023. For kvinner har andelen i samme periode steget fra 60 til 64 prosent. Ser man derimot på andelen overlevende etter fem år, har den økt fra 18 prosent til 34 prosent for kvinner fra perioden 2009 til 2011 og fram til 2021 til 2023. For menn har den økt fra 13 prosent til 26 prosent, viser rapporten.

I Norge er lungekreft den kreftformen som flest kvinner og menn dør av, viser tall fra Kreftregisteret. I 2022 var det totalt 1.194 menn og 1.011 kvinner som døde av lungekreft eller kreft i luftrøret.