Regjeringen har i dag vedtatt en forskrift som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke som er særlig rettet mot barn.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet på sine nettsider.

Forslaget har vært på en bred høringsrunde og har blitt møtt med mye engasjement. Det har kommet inn rundt 150 innspill. 

Når det gjelder produkter som er omfattet av forbudet, kan ikke de mest usunne produktene, som godteri, brus, is og energidrikk, markedsføres særlig rettet mot barn. For andre produkter, som frokostblanding, yoghurt og hurtigmat, benyttes grenseverdier for ulike næringsstoffer avhengig av kategori for å omfatte de mest usunne produktene i disse kategoriene. For eksempel, for frokostblandinger avgjør innhold av sukker og kostfiber om produktet kan markedsføres særlig rettet mot barn eller ikke.

Hvilke næringsmidler som omfattes kommer frem av en produktliste vedlagt i forskriften.

En sykepleier ble fredag 18. april skutt og drept øst i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Han er den tredje ansatte i Leger Uten Grenser som er drept i provinsen Nord-Kivu i år.

Det skriver Leger Uten Grenser i en pressemelding.

På kvelden 18. april angrep og ranet to menn kledd i militæruniform og bevæpnet med automatgevær sivile i byen Masisi, før de brøt seg inn i huset til Leger Uten Grensers sykepleier. I denne hendelsen ble sykepleieren skutt to ganger i brystet.

I DR Kongo jobber nærmere 3000 lokalt ansatte og internasjonale medarbeidere direkte for Leger Uten Grenser, sammen med ansatte i helsevesenet, for å gi medisinsk behandling til sårbare mennesker over hele landet.

(NTB): Oslo kommune ble før jul dømt for å ha nektet kommersielle selskaper å delta i en konkurranse om å drive sykehjem. Nå ender saken i Høyesterett.

De to kommersielle selskapene Stendi og Norlandia, som tidligere drev sykehjem i hovedstaden, saksøkte Oslo kommune i februar 2021.

De mente kommunen ikke hadde lov til å reservere anbudskonkurransen bare for ideelle aktører.

De fikk medhold både i tingretten og lagmannsretten. Nå er det altså besluttet at saken skal behandles i Høyesterett.

I dag startet lønnsforhandlingene i Oslo kommune. Unio krever solid reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør for at Oslo kommune skal klare å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning.

Det skriver Unio selv i en pressemelding.

Forhandlingene starter fredag 25. april og avsluttes innen midnatt mellom 30. april og 1. mai. Blir ikke partene enige går oppgjøret til mekling og så til en eventuell streik.

I mellomoppgjørene er det i utgangspunktet bare lønn det forhandles om.  

Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i Oslo kommune: 

I helse- og omsorgstjenestene ble over 20 prosent av ledige sykepleiervakter bemannet av personell uten sykepleierutdanning . 

Det viser tall fra 2023 og 2024.

Unio i Oslo har 14 106 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2025. Flest medlemmer har Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund. 

Oslo kommune er et eget tariffområde, og er ikke omfattet av forhandlingene i KS-området. Forhandlingene føres ved Byrådsavdeling for finans. 

Leder er Marianne Lange Krogh (Utdanningsforbundet). Nestleder er Bård Eirik Ruud (Norsk Sykepleierforbund). Sekretær er Rolf Stangeland (Unio). 

(Røyken og Hurums Avis): Ifølge sykepleier Amund Kyhring Stokkenes på Bråset bo- og omsorgssenter var nattevakten på en avdeling hen aldri hadde vært på før.

Bo- og omsorgssenteret i Røyken i Asker er blant Norges største med plass til nærmere 200 pasienter. Hver natt går det normalt 13 nattevakter på til sammen 14 avdelinger.

Virksomhetsleder ved Heldøgnsomsorg 2 i Asker kommune, Toril Norgren Håkonsen, sier på generelt grunnlag:

– Nattbemanningen på institusjoner i Asker kommune er det ofte én ansatt per avdeling, men huset er en enhet og samarbeider om oppfølging av pasientene. Slik er det også på Bråset bo- og omsorgssenter. Siden vi har mange avdelinger på huset, har vi god erfaring med at ansatte søker støtte og bistand hos hverandre om det er behov for det. I tillegg har vi sykepleier som jobber på tvers av alle avdelingene, og Bråset legevakt bistår ved behov for medisinske vurderinger.

Søkertallene til sykepleie- og lærerutdanninger viser flere steder rundt i Norge oppsving. Det kommer fram i en rundspørring som Khrono har gjort. Mandag kommer de offisielle tallene.

Khrono har vært i kontakt med 12 av 13 høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning for grunnskolelærere. Flertallet bekrefter at årets søkertall viser en oppgang.

Allerede våren 2024 viste sykepleiertallene en god oppsving, og det er den framgangen som nå skal være forsterket.

Pasienter som er innlagt for døgnrehabilitering etter hjerneslag, bør få minimum tre timer målrettet trening fem ganger i uken for å oppnå best mulig effekt, ifølge Helsedirektoratets nye anbefaling.

Det skriver direktoratet på sine nettsider.

Den nye anbefalingen Rehabilitering etter hjerneslag er basert på et kunnskapsgrunnlag som viser at denne treningsmengden vil forbedre hjerneslagpasientenes funksjonsevne. 

Treningen skal gis basert på en rehabiliteringsplan som er utarbeidet av det tverrfaglige rehabiliteringsteamet, og med utgangspunkt i pasientens målsetninger. 

Anbefalingen gjelder både for spesialisert og kommunal døgnrehabilitering. 

Mange nordmenn kjenner ikke til en viktig plikt: Straffelovens krav om å forsøke å avverge alvorlig vold, som overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Nå lanseres et nytt e-læringskurs som skal hjelpe profesjonsutøvere med å forstå når denne plikten gjelder – og hvordan de bør handle. Det skriver Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i en pressemelding.

En viktig målgruppe for kurset er jordmødre, som ofte har kontakt med sårbare familier.

– Alle barn fortjener en trygg barndom og et liv i trygghet, uten vold og traumer. Jordmødre står i en unik situasjon til å forebygge vold og oppdage omsorgssvikt. Dette er et arbeid vi i Jordmorforbundet prioriterer høyt. Vi anbefaler alle våre medlemmer å ta del i dette kurset om avvergingsplikten, sier leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup. Hun legger til at forbundet har lagt en av kursmodulene ut på sine nettsider.

Kurset, som er utviklet av NKVTS på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, er rettet mot ansatte i helse- og oppvekstsektoren. Det viser realistiske situasjoner der det kan være nødvendig å gripe inn eller varsle politiet.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier at manglende kunnskap om avvergingsplikten kan hindre både fagfolk og privatpersoner i å handle når det trengs som mest.

Blant befolkningen generelt er det bare tre av fire som kjenner til avvergingsplikten, ifølge en undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter.

Gjøsvika sykehjem i Røros kommune i Trøndelag har lyst ut en 100 prosent fast stilling som sykepleier. Tre personer har søkt, og alle tre er menn, skriver lokalavisen Arbeidets Rett. Mennene er henholdsvis 53, 32 og 30 år. 

Kun 11 prosent av sykepleierne i Norge er menn, ifølge 2023-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

(NTB/Sykepleien): Stortinget voterer likevel ikke over den omstridte sivilbeskyttelsesloven på torsdag etter at flere partier snudde. Frp fikk tilslutning til å utsette saken.

Fremskrittspartiet la frem et forslag om å utsette behandlingen, som fikk full tilslutning fra de andre partiene, melder NRK. Dermed er saken utsatt og blir satt opp til behandling senere.

Forslaget gir myndighetene hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt ved krig eller alvorlige kriser. Det betyr at myndige personer fra fylte 18 år og til og med 72 år kan pålegges arbeidsplikt dersom det er nødvendig for å ivareta samfunnets behov i krig eller sikkerhetspolitisk krise.

Sykepleiere har allerede betydelig tjenesteplikt etter helseberedskapsloven, men de foreslåtte endringene i sivilbeskyttelsesloven går lenger. Blant annet åpnes det for at helsepersonell kan omdisponeres til andre oppgaver enn de vanligvis har.

Forslaget fikk flertall da det ble votert over i Stortinget før påske. Vanligvis er andre gangs votering en ren formalitet. Men flertallet endret seg etter at Frp, KrF og Sp snudde.

– Det er reist flere spørsmål i offentligheten om hvilke fullmakter Stortinget er i ferd med å gi regjeringen, sa Frp-leder Sylvi Listhaug da stortingsmøtet startet torsdag.

(NTB): Vinterens influensautbrudd er over, men det kommer fortsatt noe smitte fram mot sommeren, skriver Folkehelseinstituttet i sin ukerapport om luftveisinfeksjoner.

Gjennomgangsmelodien i rapporten fra FHI er at det aller meste er i tråd med normalen for årstiden.

Det er økende forekomst av rhinovirusinfeksjon, mens det altså er mye mindre influensa og også nedadgående forekomst av RS-virus.

Det er også svært lav andel positive koronaprøver, rundt 1 prosent over en niukersperiode.

– Det er en bemanningskrise både i helsevesenet, i utdanningssektoren og i en rekke andre deler av kommunal sektor. Lønn er viktig for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft. Vi krever derfor en solid reallønnsvekst for våre medlemmer i årets mellomoppgjør.

Det er budskapet til Geir Røsvoll, forhandlingsleder for Unio kommune, idet årets tariffoppgjør i kommunesektoren starter. 

Men en tydelig reallønnsvekst alene vil ikke være nok til å gjøre noe med de største utfordringene i kommunene, understreker han i en pressemelding fra Unio. Røsvoll peker på den enorme mangelen det er på kvalifisert arbeidskraft innenfor helse og utdanning.

Det mangler nærmere 5000 sykepleiere. I kommunesektorens egen arbeidsgivermonitor topper sykepleiere oversikten over yrkesgrupper norske kommuner sliter med å rekruttere. 

– Slik kan det ikke lenger fortsette, og første steg på veien vil være å sikre en betydelig reallønnsvekst for alle som utfører de viktige og kritiske jobbene i kommunene: Sykepleiere, lærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og alle andre i nøkkelposisjoner. Vi trenger lønnsnivåer og lønnsutvikling som virker rekrutterende, sier Røsvoll. 

– Kommuneøkonomien er i sin mest krevende periode på mange år. Det vil åpenbart prege årets tariffoppgjør. Samtidig må forhandlingene ta høyde for kommunesektorens rekrutteringsutfordringer. Det sier forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS i en pressemelding.

– Vi står også i den mest usikre og utfordrende globale situasjonen i vår levetid. Da er det godt å ha den norske modellen, med et godt partssamarbeid. Jeg er overbevist om at partene i kommuneoppgjøret vil finne løsninger sammen som gjør at kommuner og fylkeskommuner kan fortsette å tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Det er vårt felles mål, sier Gangsø. 

Mellomoppgjøret i kommunesektoren startet torsdag 24. april. KS og forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne overleverte sine innledende krav og tilbud.

Sykepleierforbundet (NSF) er med i Unio. 

Hvor stor reallønnsveksten bør bli i år? – Mest mulig, selvfølgelig, sa NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien torsdag formiddag.

I år er frontfagrammen anslått til en årslønnsvekst på 4,4 prosent.

Etter ni år takker Kirsti Egge Haugstad av som leder for Barnesykepleierforbundet NSF.

«Som leder har jeg mast på myndighetene, utfordret strukturer og sittet i møter hvor jeg har hørt ordene «det må vi utrede nærmere» én gang for mye – og likevel nektet å gi meg. Fordi jeg vet at barn og unge trenger spesialisert omsorg, og at vi som faggruppe må være til stede der beslutningene tas», skriver hun på Barnesykepleierforbundet sine nettsider. Haugstad har jobbet med barn og ungdom som sykepleier og barnesykepleier i 36 år.

Ny leder av Barnesykepleierforbundet velges på generalforsamling 28. april.

En sykepleier vant jobben tilbake i to rettsinstanser. Nå skal Høyesterett vurdere om kommunen brøt plikten til å tilby ham en annen stilling. 

En sykepleier i Tana kommune ble avskjediget etter en hendelse med en utviklingshemmet beboer i 2021. Lagmannsretten mente han slo beboeren, men både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at kommunen ikke hadde gjort nok for å vurdere omplassering.

Kommunen anket saken, og nå skal Høyesterett ta stilling til om arbeidsgiver hadde plikt til å tilby en annen stilling, til tross for rettens bevisvurdering, skriver Fagbladet.

LO-advokaten som representerer sykepleieren, sier han tar avgjørelsen til etterretning. Kommunens advokat er fornøyd med at anken er tatt opp. En dato for behandlingen er ennå ikke fastsatt.

En ny studie fra Universitetet i Bergen har avdekket sammenhenger mellom lengden på navlestrengen ved fødselen og senere nevroutviklingsforstyrrelser hos barnet.

Det skriver Universitetet i Bergen selv i en pressemelding.

Funnene kommer fram i en ny studie som undersøkte sammenhengen mellom navlestrengslengden ved fødselen og senere diagnose med ADHD, autisme, epilepsi, utviklingshemming, nedsatt syn, hørsel eller cerebral parese.  Tidligere forskning har vist at forhold i fosterlivet er assosiert med nevroutviklingen hos barnet. Tross navlestrengens åpenbart viktige rolle for fosterets utvikling, vet vi ifølge UiB lite om strengens lengde er av betydning for senere helse.

Studien, som er en befolkningsbasert studie, inkluderte alle levende fødte barn (fra enkelt svangerskap) i Norge fra 1999 til 2013, med oppfølging til 2020. Data ble hentet fra Medisinsk fødselsregister og koblet med andre nasjonale helseregistre. Studien undersøkte sammenhengen mellom ekstremt kort eller lang navlestreng og senere diagnose med ADHD, autisme, epilepsi, utviklingshemming, nedsatt syn eller hørsel, eller cerebral parese.  

Resultatene viste at lang navlestreng var assosiert med økt risiko for ADHD, mens en kort navlestreng var assosiert med økt risiko for utviklingshemming, nedsatt hørsel og epilepsi. Cerebral parese var assosiert med både kort og lang navlestreng. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom navlestrengslengde og nedsatt syn.

(NTB): Væpnede menn skjøt onsdag mot helsearbeidere og politifolk som deltok i en vaksinasjonskampanje mot polio i Pakistan. Minst to av politifolkene ble drept.

En av politifolkene døde på stedet etter å ha blitt truffet av skudd i byen Mastung nær Quetta i den urolige provinsen Balutsjistan, opplyser Sana Ullah i det lokale politiet. En annen politimann ble sendt til sykehus i all hast, men døde av skadene.

Dette er det andre angrepet med dødelig utfall siden Pakistan denne uken startet en kampanje for å vaksinere rundt 40 millioner barn under 5 år mot polio. En politimann ble drept i en lignende hendelse mandag.

Pakistan og nabolandet Afghanistan er de siste landene der sykdommen – som i hovedsak rammer barn – fortsatt er endemisk, til tross for at polio er utryddet i resten av verden.

Militante islamister har angrepet vaksinepersonell og sikkerhetsstyrkene som beskytter dem. Angriperne hevder vaksinasjonen er en vestlig konspirasjon for å sterilisere muslimer.

Siden denne typen angrep startet i 2012, er rundt 200 vaksinearbeidere og dem som vokter dem, drept.

(NTB): En farmasøyt skal ha skrevet ut resepter i en leges navn uten samtykke. Legen har sendt et varsel til Statsforvalteren i Agder.

Ved minst sju tilfeller skal farmasøyten ha brukt navnet til legen i Arendal uten samtykke, skriver Agderposten.

Legen har sendt et varsel til statsforvalteren, men saken er ennå ikke behandlet.

I varselet står det at da legen så i journalen til en pasient, oppdaget han at farmasøyten hadde skrevet ut papirresepter ved fire anledninger. Farmasøyten skal ha vært en nær familievenn med pasienten.

Også ved flere andre tilfeller skal farmasøyten ha skrevet ut resepter til venner og familie.

Apotekkjeden kjente ikke til saken før Agderposten tok kontakt og vil gjøre nærmere undersøkelser før de kommentere saken.

Tirsdag innførte helsetjenesten i Västerbotten i Sverige det nye journalsystemet Cosmic. En beredskapsplan er klar dersom det oppstår problemer, skriver Sveriges Television (SVT).

– Hver klinikk vet hva som skal gjøres. I verste fall må vi også ty til papir og penn, sier Sara Winqvist, avdelingssjef og ansvarlig for innføringen.

Systemet har tidligere blitt tatt i bruk i Gävleborg. Der det en periode ble så tregt at man måtte jobbe manuelt i ett døgn.

I Västerbotten er 7000 ansatte opplært i systemet, som har kostet 500 millioner svenske kroner. Målet er én felles og moderne pasientjournal for hele regionen.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø fjerner et krisetillegg på 50 000 kroner som ble innført for tre år siden for å hindre masseflukt blant erfarne jordmødre. Tillitsvalgt for Den Norske Jordmorforeningen, Antigone Abazi Nyborg, frykter nå at 16 jordmødre med 20–30 års erfaring vil slutte. 

– Vi er lynings, sier hun, og advarer mot konsekvensene for avdelingens drift. Ledelsen begrunner kuttet med at bemanningssituasjonen nå er stabilisert og sykehuset må spare penger, sier hun til avisen iTromsø.

Jordmødre med 30 års erfaring tjener mindre enn de nyutdannede, ifølge avisen.

Stabiliseringstillegget koster UNN rundt en million kroner i året.

Fra juni vil tre sykepleiere håndtere alle de 24 kommunale sykehjemmene på nattetid fra Ranheim til Byneset til Klæbu i Trondheim kommune, skriver Adresseavisen.

– Vi sparer mye på at vi slipper å ha så mange sykepleiere ansatt, sier enhetsleder Børge Haraldsen.

De hadde ønsket seg fire ambulerende sykepleiere på natt. Det er en fordel å være to i bilen.

 – Spørsmålet en kan stille seg, er hvor tynt en kan spre sykepleierkompetansen uten at det blir uforsvarlig, sier Espen Lysø, hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Trondheim til avisen. 
Han er skeptisk, men byråd for helse- og omsorg mener slike sykepleierteam er en løsning for fremtiden:
- Mange av oppgavene på et sykehjem kan utføres av andre enn en sykepleier. Det finnes veldig mange flinke helsefagarbeidere, og for så vidt assistenter også, som kan avlaste sykepleierne, sier Merethe B. Ranum (H).

(NTB): Den omfattende gjengvolden i Haiti gjør at ett av landets ledende sykehus stenger dørene, ifølge et internt notat.

Stengingen kommer etter at sikkerhetssituasjonen ble ytterligere forverret da gjenger angrep byen Mirebalais, sentralt i landet, skriver Reuters, som har sett det aktuelle notatet.

Direktør Pierre-Marie Cherenfant sier til nyhetsbyrået at universitetssykehuset i Mirebalais i praksis har vært stengt siden begynnelsen av april. Da begynte de å overføre pasienter til andre sykehus i området.

I et møte med FNs sikkerhetsråd denne uken sa spesialrepresentant Maria Isabel Salvador at Haiti er på randen av «fullstendig kaos».

– Etter hvert som gjengvolden sprer seg til nye deler av landet, opplever haitierne økt sårbarhet og tiltakende skepsis til statens evne til å møte behovene deres, sa Salvador mandag.

- Haiti kan stå overfor fullstendig kaos. Jeg ber dere fortsette engasjementet og svare på de akutte behovene landet og folket har, oppfordret spesialrepresentanten.

Hun viste til kolerautbrudd og kjønnsbasert vold i tillegg til en forverret sikkerhetssituasjon, særlig i hovedstaden Port-au-Prince, der myndighetene sliter.

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Landet sliter med politisk ustabilitet og omfattende vold, og store deler av landet kontrolleres av rivaliserende bevæpnede gjenger. Gjengene krever beskyttelsespenger, har utført drap og voldtekter og har kidnappet folk for å kreve løsepenger.

En kenyanskledet styrke godkjent av FN har ikke klart å presse gjengene tilbake. Styren består av rundt 1000 politifolk fra seks land, men skulle etter planen hatt 25000 politifolk.

500 ganger sa ansatte ved sykehjem og hjemmesykepleien i Sør-Rogaland om hendelser som kan ha gått utover de eldres verdighet. Det skriver Stavanger Aftenblad mandag 21. april.

Hendelsene knyttes til forhold som lav bemanning og tidspress. Dette tilsier 11.600 slike hendelser i eldreomsorgen i Norge på ett år, dersom Aftenbladets undersøkelse er representativ. Ansatte landet rundt sa i så fall fra om mulig uverdighet knyttet til bemanning mer enn én gang i timen. – Aftenbladets undersøkelse kan tyde på at Verdighetsgarantien brytes hver eneste dag, sier Gro Nystuen ved Norges institusjon for menneskerettigheter. 

Det var den rødgrønne regjeringen ledet av Jens Stoltenberg som i 2010 innførte Verdighetsgarantien i eldreomsorgen. 

Sykepleier Marte Refsahl sliter selv med migrene, og nå driver hun egen hodepineklinikk på Lillehammer. Her kan hun gi injeksjonsbehandling, koordinere oppfølging og tilby veiledning, men ikke stille diagnoser eller skrive ut reseptbelagte medisiner. Hun samarbeider med to nevrologer på en annen klinikk, og kan videresende pasienter dit.

Refsahl er utdannet frisør og dykkerinstruktør, og har bodd i Thailand i fem år. Hun opplevde tsunamien i 2004, og den erfaringen gjorde at hun ville studere sykepleie. Som sykepleier har hun jobbet på nevrologisk avdeling på Sykehuset Innlandet, og hun vil fortsette å jobbe der ved siden av å drive egen klinikk.

– Man må gutse litt og prøve å gjøre en forskjell for noe du brenner for, sier hun til Gudbrandsdølen Dagningen. 

Danmark, Norge og Island har samarbeidet om muligheten for felles innkjøp av antibiotika. Nå blir også Sverige og Finland invitert til å bli med.

De nordiske landene vil intensivere den felles innsatsen for å sikre trygg tilgang til antibiotika. 

Det skriver MedWatch.no tirsdag.