– Det snakkes ofte om at vi skal ha verdens beste helsetjeneste i 2030. Vi har allerede en av verdens aller beste helsetjenester. Spørsmålet er ikke hvor gode vi er i dag. Spørsmålet er hvordan vi skal fortsette å være gode om tre, ti og femti år, sier administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Atle Lein Bjørnbeth.

– Vi er veldig gode til å ta i bruk nye metoder, og det er en styrke. Men vi er langt mindre systematiske når det gjelder å avslutte praksis som ikke lenger gir tilstrekkelig verdi, skriver Altinget.

Årets Helselederpris ble tildelt klinikksjef Benedicte Skirbekk som er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og klinikksjef ved Nic Waals Institutt på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo.

Prisen ble overrakt av helseminister Jan Christian Vestre på Norsk sykehus og tjenesteforenings lederkonferanse. I begrunnelsen ble det lagt vekt på at instituttet under hennes ledelse har utviklet banebrytende arenafleksible tjenester, blant annet Norges første sertifiserte FACT Ung-team, Akuttambulant hjemmesykehus og Elektivt hjemmesykehus.

(NTB) Denne uken tok Norge imot pasient nummer 500 som er evakuert fra Ukraina for å få medisinsk hjelp her i landet. Norge er et av landene som har tatt imot flest pasienter gjennom den europeiske sivile beredskapsmekanismen. Bare Tyskland har tatt imot flere, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Siden 2022 har Norge deltatt i et europeisk beredskapssamarbeid med ukentlige flygninger til europeiske land. Til sammen 2750 pasienter er transportert til Norge og andre europeiske land.

Pasientene er i alle aldersgrupper, og mange har med seg pårørende. Flest får behandling for kreft eller krigsskader, men det er også pasienter med infeksjoner og andre tilstander.

Ballangen sykehjem har lyst ut fire sykepleierstillinger. Ifølge avdelingsleder Ida Charlotte Brox-Pedersen er det utfordrende å rekruttere sykepleiere i distriktene, og sykehjemmet har derfor sett til løsninger som har vært brukt med hell andre steder, melder Fremover.

Blant tiltakene er tilbud om såkalt «gullturnus», med fleksibel og skreddersydd turnusordning som kan gi lange friperioder. Et eksempel er fire dager med langvakter etterfulgt av sju dager fri, og helgearbeid begrenset til hver fjerde uke. Sykehjemmet tilbyr også kostnadsfri pendlerleilighet for ansatte som ikke bor i området.

Enhetsleder Merete Humstad opplyser til Fremover at sykehjemmet allerede har erfaring med langvakter i helgene. Det har bidratt til mer stabile bemanningsforhold og høyere stillingsprosenter. Stillingsutlysningen ble lagt ut tirsdag, og første søknad kom inn onsdag morgen.

I fjor møtte 8390 pasienter ikke opp til avtalte timer ved sykehusene i Vestre Viken. Det utgjør 3,7 prosent av alle konsultasjoner, melder Drammens Tidende.

Gebyret for manglende oppmøte har økt fra 1544 kroner i 2025 til 1993 kroner i 2026, en økning på 29,1 prosent. Formålet er å få flere til å møte til timene sine, slik at ledige timer kan brukes av andre pasienter.

Pasient- og brukerombudet i Buskerud stiller spørsmål ved gebyrnivået. Ombud Tonje Borch peker på at gebyret kan være krevende for personer med svak økonomi eller kronisk sykdom, og etterlyser en evaluering av om ordningen har ønsket effekt.

Gebyret fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet. Statssekretær Karl Kristian Bekeng opplyser at over 350.000 pasienter årlig ikke møter til polikliniske timer, noe som bidrar til lengre ventetider. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt, sier at pasientene de siste årene har blitt flinkere til å møte opp, og understreker viktigheten av å melde fra ved forfall.

Flere styremedlemmer i Helse Nord stiller seg kritiske til helseforetakets nye praksis. Den handler om at opptak av styremøter ikke lenger er tilgjengelige på nett etter at møtene er avsluttet. Endringen ble kunngjort på Helse Nords nettsider 19. desember 2025, der det heter at styret er tilfreds med ordningen, melder Helgelands Blad.

Tre av ansatterepresentantene som satt i styret da praksisen ble innført – Jan-Oddvar Sørnes og ansattrepresentantene Martin Øien Jensen og Sissel Alterskjær – har tidligere opplyst at de er uenige i endringen.

Nå slutter også ansattrepresentant og konserntillitsvalgt i Fagforbundet, Kari Baadstrand Sandnes, seg til kritikerne. Overfor Helgelands Blad har hun uttalt at åpne styremøter i helseforetak bør strømmes og være tilgjengelige for offentligheten i etterkant. Sandnes er for tiden i permisjon fra styrevervet etter at hun ble vararepresentant på Stortinget høsten 2025.

Saken er også tatt opp på Stortinget. Fredag leverte stortingsrepresentant Bent Joacim Bentzen (Sp) et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) om den nye praksisen. Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at svaret trolig kommer etter helga.

Universitetet i Stavanger (UiS) har forlenget og styrket samarbeidet med Laerdal Medical gjennom to nye avtaler som gjelder for de neste tre årene, melder Laerdal i en pressemelding.

Avtalene innebærer et samlet bidrag på 3 millioner kroner til forskning innen helseteknologi ved Institutt for data- og elektroteknologi.

Ett av prosjektene som inngår i samarbeidet er «AI in Chain of Survival» (AiCOS). Prosjektet omhandler bruk av kunstig intelligens i akuttmedisinsk kommunikasjon, med særlig fokus på håndtering av nødsamtaler til 113. Ved å analysere tale, tekst, emosjonelle signaler og video fra innringer, skal løsningen støtte operatører ved akuttmedisinske kommunikasjonssentraler i vurderingen av medisinske situasjoner og valg av tiltak.

Samarbeidet omfatter også forskning på kunstig intelligens og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell, signalbehandling knyttet til stabilisering av nyfødte med pustevansker, samt modellering av pasientrespons ved gjenoppliving.

(NTB) Nær tre milliarder munnbind som ble kjøpt inn av den tyske staten under koronapandemien, er allerede blitt sendt til gjenvinning, og flere skal det bli.

Totalt kjøpte den tyske staten drøyt 5,7 milliarder engangsmunnbind til en verdi av nesten 5,9 milliarder euro, og kun drøyt 2,12 milliarder ble noensinne delt ut. Nå holder resten på å gå ut på dato.

Gjenvinningsprosessen er heller ikke billig. Så langt har staten brukt nær åtte millioner euro – 92 millioner kroner – på å gjøre om munnbindene til fjernvarme, framgår det av et svar det tyske helsedepartementet har gitt til Forbundsdagen.

Hungersnøden har spredt seg til to nye byer vest i Sudan, ifølge FN-støttede eksperter. Det melder NTB/Reuters-AP. 

Over 4 millioner mennesker anslås nå å være akutt underernært i landet.

Alarmen gjelder Um Baru og Kernoi i Nord-Darfur, like ved grensen til Tsjad. I den ene byen lider over halvparten av de minste barna av akutt underernæring.

Hungersnøden har spredt seg etter at RSF-militsen tok kontroll over provinshovedstaden El Fasher i slutten av fjoråret, noe som førte til masseflukt fra byen. Mange fordrevne tok seg til områdene som nå er rammet av hungersnød.

Det er FN-støttede Food Security Phase Classification (IPC) som torsdag slo alarm om at matmangelen er så omfattende at den har passert grensen for hungersnød.

– Vi har snakket mye om det på jobb. At vi ser at det er mange som ikke har mat i skapene. Det må gå an å gjøre noe med, tenkte jeg.

Det sier sykepleier Maroline Lizarde til Brønnøysunds Avis.

Hun jobber full stilling i hjemmesykepleien i Brønnøy, men har startet en lokal budtjeneste ved siden av.

Konseptet er at kunden sender en handleliste på melding eller ringer. Så handler Lizarde varene og leverer dem på døren.

Hun sier til avisen at hun allerede har fått oppdrag, og sier at hun prøver seg frem.

– Målet er å hjelpe de som ikke kommer seg på butikken. Kanskje kan det også bli en jobb på sikt, men det er ikke derfor jeg starter dette. Det blir nok ingen millionbedrift, sier hun til avisen.

1 1949 ble Olga Njaastad Farup sykepleier. Hun ble røntgensøster og så røntgensykepleier. Så etterutdannet hun seg hos Kodak Norge og ble Norges første kvinnelige radiograf, forteller Østlandets Blad.

Avisen skriver at jubilanten helt frem til i sommer bodde i egen leilighet. Etter et fall er hun nå på sykehjem. 

Om det å bli 100 år sier hun:

– Veldig bra hittil.

Pensjonert sykepleier Edle Keiserås driver Tirslaugtrøa bigård i Melhus sammen med ektemannen Magne Roar Haugen. Nå har biene gitt dem bronse i norgesmesterskapet i honning. De vant for sommerhonning fra Kråkmo i klassen flerblomstret rørt.

Det er Trønderbladet som forteller om seieren.

Edle Keiserås har jobbet i 29 år som sykepleier på øre-, nese- og halsavdeling, men sier til avisen at det begynte å røyne på og så kom Helseplattformen. Allerede synes hun at de sprang fort nok.

Hun valgte derfor å gå av med tjenestepensjon samtidig med at hun driver bigård.

Å delta i NM handler først og fremst om faglig vurdering, og Edle Keiserås er veldig fornøyd med bronse.

«Litt overraskende på de fleste – meg inkludert – var jeg etter to intervjurunder ønsket i Helse- og omsorgsdepartementet, og skal snart få gleden av å jobbe der som rådgiver i Kommunetjenesteavdelingen.»

Det skriver Lasse Johan Thue på Instagram.

Thue, som er spesialist i klinisk allmennsykepleie, går fra jobb som seksjonsleder ved hematologisk avdeling på Akershus universitetssykehus. Her har han ledet overleger, leger i spesialisering, studiesykepleiere og avansert klinisk allmennsykepleier.

På Instagram skriver han at han griper denne store muligheten til å jobbe midt i sentrum av der norsk helsepolitikk formes og iverksettes.

(NTB) Stadig flere pasienter får erstatning fra Novo Nordisk for øyesykdom de har fått etter bruk av medisinene Wegovy og Ozempic. 67 pasienter har søkt om erstatning, og 11 har allerede fått erstatning for å ha fått den alvorlige øyesykdommen Naion, som følge av medisinene som brukes til behandling av overvekt og diabetes.

Sykdommen rammer den forreste delen av synsnerven og kan gi synstap. Statistisk rammer den færre enn én av 10 000 pasienter som bruker enten Wegovy, Ozempic eller Rybelsus, som alle er Novo-medisiner.

I slutten av 2024 varslet EUs legemiddelbyrå EMA at de ville undersøke to studier som pekte på en sammenheng mellom medisinene og øyesykdommen.

(NTB) En ny nordisk studie viser at det ikke er en betydelig økt risiko for misdannelser hos barn når mødrene brukte A-vitaminbaserte aknekremer under graviditeten.

Studien fra Folkehelseinstituttet (FHI) baserer seg på registerdata fra over 2,2 millioner kvinner mellom 15 og 44 år i Norge, Sverige, Island og Danmark. Studien ble gjennomført i perioden mellom 2006 og 2024.

Blant de 2172 kvinnene som brukte A-vitaminbaserte kremene i starten av graviditeten, ble 3,3 prosent av barna registrert med misdanning. I sammenligningsgruppen som ikke brukte disse kremene under graviditet, var andelen 3 prosent.

FHI presiserer at resultatet ikke betyr at de kan tilrå bruk av disse kremene under graviditet.

– Det er mye å sette seg inn i, men det er en veldig kjekk jobb, sier Jan Magnus Grundetjern Rykkvin til lokalavisen Gjesdalbuen.

Avisen kan også opplyse om at han er Gjesdal kommunes første mannlige helsesykepleier. 

– Det går helt fint. Jeg har superhyggelige kolleger, men det hadde jo absolutt vært kjekt med flere menn også, sier han om det til avisen.

Rykkvin har bakgrunn som sykepleier og erfaring fra blant annet psykiatrien.

– Jeg har fått et veldig godt inntrykk av skolen og ledelsen, og jeg har utrolig hyggelige kolleger. Det er også veldig kjekt å få snakket med noen av barna som er her, og bli litt kjent med dem, sier han.

Kreftforeningen deler ut 36,7 millioner kroner til ni forskningsprosjekter ved universitetssykehus over hele landet i forbindelse med Verdens kreftdag onsdag 4. februar, skriver Adresseavisen. 

Ved St. Olavs hospital går fem millioner kroner til et nasjonalt prosjekt som skal gi raskere og mer presis diagnostikk av hjernesvulster ved å analysere genuttrykk i svulsten. Målet er å korte ned tiden til riktig diagnose fra fire–seks uker til én – to uker.

 I tillegg får et prosjekt om robotisering av avansert gentesting 2,9 millioner kroner, for å øke kapasiteten og få raskere svar i laboratoriet.

(NTB) Nesten 40 prosent av krefttilfellene på verdensbasis i 2022 kan knyttes til årsaker det er mulig å forebygge, viser en ny studie.

Studien, ledet av Isabelle Soerjomataram ved Det internasjonale kreftforskningsinstituttet (IARC) i Lyon, slår fast at tobakk, alkohol og infeksjoner er de vanligste risikofaktorene.

Analysen anslår at rundt 30 prosent av krefttilfellene blant kvinner og 45 prosent blant menn kan forebygges. Risikomønstrene varierte etter region og kjønn. I Afrika sør for Sahara var 38 prosent av krefttilfellene blant kvinner mulig å forebygge, sammenlignet med rundt 25 prosent i Nord-Afrika og Vest-Asia.

(NTB) Frp fikk nylig flertall i helse- og omsorgskomiteen om ny finansieringsmodell for sykehus. Den nye modellen kan få store konsekvenser for statlige helseforetak.

Den nye finansieringsmodellen innebærer at store sykehusinvesteringer i større grad skal løftes opp på et statlig nivå, skriver Altinget. Det betyr at de skal fullfinansieres av statsbudsjettet, fremfor at helseforetakene selv må bygge opp egenkapital over tid.

Finansieringsmodellen for sykehus er det Frp som har fremmet og har fått flertall av Frp, SV, Senterpartiet, Rødt og KrF. Arbeiderpartiet og Høyre har stemt mot forslagene.

– Dette er en viktig seier for mange ungdommer som har behov for å oppsøke helsesykepleier på skolen. Nå kan elever få hjelp av helsesykepleier uten frykt for at det skal gi utslag i fraværsstatistikken.

Det sier barneombud Mine Gerhardsen. 

Tirsdag ble klart at det er flertall i Stortinget for at besøk hos helsesykepleier skal være gyldig fravær.

– Barneombudet har jobbet lenge med saken. I september 2025 sendte vi brev til kunnskapsministeren og helseministeren med oppfordring om å endre regelverket. Temaet er også tatt opp i møter på Stortinget.

Hun sier helsesykepleiernes rolle i skolen er et viktig lavterskeltilbud og kan være avgjørende for å ivareta elevers psykiske og fysiske helse: 

– Samtalene kan handle om alt fra psykiske utfordringer til forebygging av mobbing, skolefravær, rus eller andre alvorlige problemstillinger.

– Nå forventer vi at myndighetene raskt kommer med nye veiledere, slik at praksisen blir lik og rettferdig for alle elever i hele landet, sier Gerhardsen.
 

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap), Helse Nord og ledelsen ved Helgelandsykehuset ble tirsdag ettermiddag politianmeldt av en gruppe lokalpolitikere, pårørende og organisasjoner på Helgeland. 

De mener nedleggingen av akuttfunksjoner ved Mosjøen sykehus i 2025 bryter kravet til forsvarlige helsetjenester, og at lovet styrking av ambulansetjeneste og øvrig akuttberedskap fortsatt ikke er på plass.

Verdens helseorganisasjon WHO ber om 1 milliard dollar til verdens verste helsekriser, en tredel mindre enn året før.

Reduksjonen skyldes at giverne gir mindre, og tvil om det kommer bidrag fra USA, som tidligere har vært FN-organisasjonens største bidragsyter.

WHO har valgt ut 36 helsekriser som verdens verste som må prioriteres, blant annet i Gaza, Sudan, Kongo, Ukraina og Haiti.

– En kvart milliard mennesker lever gjennom humanitære kriser som fratar dem den mest grunnleggende beskyttelsen, nemlig trygghet, husvære og tilgang på helsetjenester, sier sjefen for WHOs nødtjenester Chikwe Ihekweazu.

Han sa at slike helsekriser vokser i omfang, men likevel minker donasjonene, sier han.

(NTB) Et sykehus i Barcelona har gjennomført en ansiktstransplantasjon der donoren skulle gjennomgå assistert dødshjelp. Ifølge Vall d’Hebron-sykehuset er inngrepet det første av sitt slag og ble utført høsten 2025 med rundt hundre spesialister involvert.

Operasjonen besto i å overføre ansiktsvev fra donoren til en kvinne med omfattende ansiktsskader etter en bakterieinfeksjon utløst av insektbitt. Infeksjonen hadde sterkt redusert hennes evne til å se, spise og snakke. Mottakeren, identifisert som Carme, sier hun er på bedringens vei.

Sykehuset opplyser at slike transplantasjoner krever at donor og mottaker har samme kjønn, blodtype og hodestørrelse. Spania har i over 30 år vært ledende innen organtransplantasjoner, og landet tillot assistert dødshjelp i 2021.

Myndighetenes innsats for å etterforske voldtekt er ikke god nok, skriver Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i en pressemelding.

Dette er et av flere innspill NIM har gitt til Europarådet om Norges arbeid mot vold og overgrep.

Nim viser til at det regjeringsoppnevnte Voldtektutvalget i 2024 fant systematiske svakheter ved etterforskningen av voldtekter i Norge.

Mange saker blir liggende lenge uten at de etterforskes, styringen av sakene er ikke god nok og det er vesentlige mangler i innhenting av DNA-bevis.

I en ny rapport til Europarådet er NIM bekymret for at dette kan utfordre menneskerettighetene.

– Norge er menneskerettslig forpliktet til å etterforske voldtekt. Voldtektutvalgets funn, men også Riksadvokatens egne undersøkelser, viser at myndighetene for ofte svikter i ivaretakelsen av disse forpliktelsene. Flere undersøkelser viser at mange kvinner rapporterer at de har blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet, sier NIMs direktør Kai Spurkland i pressemeldingen.