Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret: Derfor må Oslo kommune tilby noe ekstra

Selv om lønnsnivået for sykepleiere er noe høyere i Oslo enn i kommunene ellers i landet, er det ikke nok for å stabilisere og rekruttere, mener fylkesleder Bård Eirik Ruud. 

I dag 14. april klokken 10 leverer Unio sine krav i tariffoppgjøret med Oslo kommune.

Partene møtes i hovedstadens rådhus.

Unio er hovedorganisasjon for Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Bård Erik Ruud er fylkesleder i NSF Oslo, og nestleder i Unio kommunes forhandlingsutvalg.

– I Oslo er det dyrt å bo

– Hva står på spill denne gangen?

– Som vanlig trenger Oslo kommune å rekruttere og beholde sykepleiere. Og annet helsepersonell, sier Ruud.

For kommunen er det en mulighet å bruke tariffoppgjøret for å få dette til, mener han.

– I Oslo er det dyrt å bo, presset på boligmarkedet er stort. Det må gjøres noe ordentlig i dette oppgjøret.

Siden det i år er hovedtariffoppgjør, forhandles det både om penger og selve tariffavtalen.

Konkurrerer med sykehusene

Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS forhandler med alle landets kommuner – unntatt Oslo, som er et eget tariffområde. 

– Hva betyr det at Oslo forhandler alene som kommune?

– Det gjør det mulig for kommunen å målrette et tilbud til oss og få til noe som passer for Oslo, med de særskilte rekrutteringsutfordringene kommunen har, sier Ruud.

Ruud viser til at det er konkurranse om sykepleiere internt i Oslo:

– Oslo har en stor spesialisthelsetjeneste, og mange syns det er spennende å jobbe i sykehus. Da må Oslo kommune tilby noe som gjør det tiltrekkende å jobbe i kommunen også.

Tøft i hjemmesykepleien, mangler sykepleier i én av fem vakter

– Noen bydeler strever kanskje mer enn andre?

– Det gjør de nok. For eksempel er det tøft i hjemmesykepleien. En av fem vakter som skal dekkes av sykepleier er dekket av annen eller ingen kompetanse.

Dette viser en kartlegging NSF har gjort av planlagt og faktisk bemanning i pleie- og omsorgstjenestene i Oslo i 2025.

– Det sier litt om rekrutteringsbehovet. Og ikke minst hvor viktig det er å beholde personell. Å satse på gode fagmiljøer er avgjørende, sier Ruud.

– Må ikke bli en pendlerby

– Hvordan er lønnsnivået i Oslo kommune sammenliknet med KS-området?

– Det er noe høyere, men ikke nok for å stabilisere og rekruttere. Det som er spesielt, er at Oslo har et ekstra høyt prisnivå.

Oslo må unngå å bli en pendlerby, der folk ikke har råd til å bo nær arbeidsplassen, påpeker Ruud.

– Og det er mange som jobber noen år i Oslo og som vil tilbake til hjemstedet sitt etter noen år. Dette blir viktig å gjøre noe med.

– Oslo kommune sier den går med overskudd

I frontfaget ble partene enige etter mekling på overtid. 4,4 prosent ble lønnsrammen.

– Til syvende og sist er den totale lønnsrammen det handler om?

– Ja, lønn er viktigst. Vi vil sikre solid reallønnsvekst, slik at medlemmene opplever at de har noe igjen etter lønnsoppgjøret. Dette i en tid der mye stadig blir dyrere og dyrere. Ikke bare eiendom, men mat og alt som er.

– NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen vil at sykepleierne skal få mer enn frontfaget. Vil du også det?

– Ja, vi i Oslo er også kritisk til frontfagsmodellen. Det bør være rom for å gi mer til sykepleiere og andre grupper i Unio, mener han.

Ruud peker på at Oslo kommune sier den går med overskudd.

– Da må den kunne bruke en del penger på sykepleiere for eksempel.

Kanskje er det håp? På kommunens nettside sier i hvert fall finansbyråd Hallstein Bjercke (V) følgende:

– Årsregnskapet viser at Oslo lykkes med å snu underskudd til overskudd, og å få økonomien tilbake i balanse. Det er et viktig steg i arbeidet med å ruste Oslo for framtida, sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V).

Kravene fra Unio

Her er kravene som er levert 14. april:

Årets hovedoppgjør må ha en økonomisk ramme som sikrer en betydelig reallønnsvekst for Unios grupper:

  • Solid reallønnsvekst til alle gjennom et generelt prosentvist tillegg på hele lønnstabellen
  • Avsetning til justeringsforhandlinger med en prioritering av ansatte med høyskole- og universitetsutdanning
Fakta
Unios utfyllende krav med begrunnelse:

Barnehage, skole, helse og omsorg, bibliotek og museer er viktige tjenestetilbud i en tid preget av geopolitisk uro, vedvarende høy prisvekst og økonomisk usikkerhet. Unios medlemsgrupper representerer ansatte med avgjørende nøkkelkompetanse som bidrar til trygghet og forutsigbarhet i folks liv. Skal Oslo kommune klare å opprettholde tjenestetilbudet, må kommunen evne å rekruttere og beholde Unios medlemsgrupper. Årets tariffoppgjør må bidra til å gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsgiver fremover. 

Alvorlig mangel på nødvendig kompetanse

Oslo kommune er Norges største kommunale arbeidsgiver og Unios medlemsgrupper representerer 14000 av disse ansatte. Attraktive lønns- og arbeidsvilkår er avgjørende for å klare å rekruttere og beholde Unios medlemsgrupper i kommunen. Uten ansatte med riktig og nødvendig kompetanse, vil kommunens tjenestetilbud forvitre. Dette kan føre til et klassedelt samfunn der enkelte med økonomiske midler betaler for tjenester andre ikke får. 

Ved inngangen til hovedoppgjøret viser situasjonsbildet at kommunen står i en særlig utfordrende situasjon med kompetansemangel i barnehage, skole og i helse- og omsorgssektoren og sterk konkurranse om ansatte: 

  • 22 prosent av lærerårsverkene utføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning. 21 prosent i videregående skoler, og i grunnskolen er det 23 prosent, som er betydelig høyere enn i resten av landet
  • I barnehagene mangler det 14 prosent barnehagelærere opp mot 11 prosent nasjonalt
  • Mer enn 20 prosent sykepleiervakter bemannes av ansatte uten sykepleierutdanning, eller uten noen formell helseutdanning
  • I midten av mars 2026, er det 1 950 ledige sykepleierstillinger på finn.no i områdene Oslo og Akershus, noe som viser hvilken konkurranse det er blant arbeidsgiverne om sykepleiergruppene
  • Sykehjemsetaten, Helseetaten og bydelene hvor hjemmetjenestene er lokalisert, har flest antall brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og antall brudd øker
  • Det er lang behandlingstid på opptil to år på søknader om hjelpemidler i flere bydeler, som følge av færre terapeuter og vakante ergoterapeutstillinger.

Omorganiseringsreformer erstatter ikke behovet for Unios medlemsgrupper 

Bydelsreformen og endringer i oppgavefordelingen gir økt press på ansatte og ledere. Omorganiseringsreformer og oppgavedeling alene er ikke løsninger i seg selv – det må være ansatte med riktig og nødvendig kompetanse ute i tjenestene. Kompleksiteten i mange av kommunens tjenester øker, og mange opplever at arbeidsbelastningen er for høy. Kommunen må bruke lønnsoppgjørene til å forbedre arbeidsvilkårene og ikke å svekke arbeidstidsbestemmelser. Lønnsoppgjøret er verktøyet kommunen må bruke for å bli en attraktiv arbeidsgiver fremover. 

Unio mener derfor kommunens arbeidsvilkår og arbeidstidsordninger må:

  • Verne mot for høy belastning
  • Gi faglig autonomi og profesjonelt handlingsrom
  • Styrke arbeidsmiljø og et inkluderende og helsefremmende arbeidsliv

Oslo kommune må ivareta lederne ute i tjenestene på en bedre måte. Uten gode og motiverte ledere, blir det ikke god og stabil drift. Ledere må ha gode rammer for både å utøve fagledelse og personalledelse og de må ha en høyere lønn enn de de er leder for. 

Praktisering av frontfagsmodellen kan ikke hindre attraktive lønns- og arbeidsvilkår

I kommunikasjonsstrategien for Oslo kommune, vedtatt av byrådet 22. mai 2025, legges det til grunn at kommunens ansatte skal ha gode utviklingsmuligheter og oppleve kommunen som en profesjonell og attraktiv arbeidsgiver. Årets hovedoppgjør må brukes til å gi en tydelig prioritering av Unios grupper gjennom en styrket lønnsutvikling, et høyere lønnsnivå og bedre arbeidsvilkår. Videreutdanning, spesialutdanning og mastergrad må verdsettes bedre.

Selv om frontfagsmodellen har vært sentral i norsk lønnsdannelse, erfarer Unio at praktiseringen av modellen er blitt et hinder for våre gruppers lønnsutvikling og lønnsnivå. Frontfagsmodellen er i seg selv heller ikke i stand til å løse bemanningsutfordringene og kompetansemangel i kommunen.

Gapet i lønnsutviklingen mellom privat sektor og kommunens ansatte med universitets- og høgskoleutdanning må reduseres. Oslo kommune kan ikke ha dårligere vilkår enn andre arbeidsgivere, da vil kommunen tape konkurransen om ansatte med den kompetansen kommunen har behov for. 

I årets oppgjør er det økonomisk rom for å møte utvalgte grupper. Justeringselementet gir kommunen mulighet til å komme med treffsikre lønnsmessige tiltak for å rekruttere og beholde ansattgrupper det er særskilte behov for.

Med bakgrunn i dette krever Unio i hovedoppgjøret 2026: 

Økonomi

Årets hovedoppgjør må ha en økonomisk ramme som sikrer en betydelig reallønnsvekst for Unios grupper:

  • Solid reallønnsvekst til alle gjennom et generelt prosentvist tillegg på hele lønnstabellen
  • Avsetning til justeringsforhandlinger med en prioritering av ansatte med høyskole- og universitetsutdanning

Endringer i overenskomsten

Del A: Fellesbestemmelsene 

  • Kapittel 18 (1.5) – Ikrafttreden, varighet, etterbetaling 2. avtaleår

Overenskomsten gjøres gjeldende til og med 30.4.2028.

  • Unio krever endringer av bestemmelsene i Overenskomstens del A § 9.7 (12 og 13) og § 10.2. (12.2.2) Unio kommer tilbake med konkretiserte krav
  • Unio krever endring av Overenskomstens del B, Kriterier for lønnsfastsettelse og likelønn, punkt 1.3.3 (16) Kompetanse, læring og utvikling: 

Del B: Generelle særbestemmelser

(All tekst i kursiv under del B ønsker Unio å ta vekk fra avtalen, red. anm.)

Både arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har interesse av at arbeidstakerne videreutvikler sin kompetanse og samarbeider om hvordan dette skal gjennomføres. Kompetanseutvikling som er rettet inn mot strategisk viktige områder kan bidra til at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sine oppgaver. Det er videre sentralt at det legges til rette for at de ansatte får benyttet kompetansen sin. Dette kan bidra til å opprettholde og utvikle kvaliteten i de tjenester Oslo kommune skal yte til byens innbyggere. Videre kan det bidra til at kommunen fremstår som en attraktiv arbeidsgiver. For den enkelte medarbeider kan kompetanseutvikling bidra til både trivsel, motivasjon og egenutvikling. 

De lokale partene i virksomhetene skal ha et systematisk fokus på kompetanseutvikling, bl.a. i henhold til bestemmelsene i opplærings og utviklingsavtalen og ved å stimulere til egne initiativ fra arbeidstakerne. Videre skal de årlige medarbeidersamtalene være et virkemiddel for både arbeidsgiver og arbeidstaker til å sette fokus på den individuelle kompetanse, og muligheter og behov for å dra nytte av og videreutvikle de ansattes kompetanse.

(Det som under er uthevet i fet skrift ønskes inn i avtalen, det i kursiv ønskes ut, red. anm:)

I forbindelse med individuell kompetanseutvikling som er planlagt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap, anbefales skal detvære tett dialog både før og under gjennomføring av kompetanseutviklingen. I denne dialogen skal arbeidsgiver legge til rette for en gi en forventningsavklaring på et tidlig tidspunkt om hvilken betydning kompetanseutviklingen eventuelt kan hafor arbeidsoppgaver, ny stillingskode og lønnsutvikling. Etter at kompetanseutviklingen er gjennomført skal arbeidsgiver sikre en systematisk vurdering av kompetanseutviklingens art, omfang og betydning for arbeidsoppgaver, lønnsutvikling og eventuell arbeidstakereninnplasseringes i ny den stillingskodesombest reflekterer kompetanseutviklingen

I den utstrekning Når arbeidsgiver og arbeidstaker i samarbeid finner det nødvendig avtaler at arbeidstaker gjennomfører opplæring/utdanning/videreutdanning for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver skal det gis nødvendig permisjon med full lønn og dekning av legitimerte utgifter. Også ved annen kompetanseheving som er av verdi for både arbeidstakeren og arbeidsgiver skal virksomheten vurdere hensiktsmessig gi tilsvarende tilrettelegging, inkludert muligheter for permisjon med full lønn.

Til stillingsregisteret

  • Det er flere relevante stillingskoder basert på videreutdanning, spesialutdanning og/eller mastergrad som ikke finnes i Oslo kommune. Unio vil komme tilbake med konkrete krav om opprettelse av nye stillingskoder
  • Unio vil i forhandlingene konkretisere krav om endringer i stillingsregisteret for å sikre lønnsmessig uttelling for Unios grupper og ivaretakelse av de med videreutdanning, spesialutdanning og/eller mastergrad

Del C: Særbestemmelser

Det vises til de preliminære forhandlingene mellom kommunen og Unios organisasjoner om særbestemmelsene i del C. Unios organisasjoner viderefører sine krav fra forhandlingene.

Unio tar forbehold om nye og endrede krav

 

Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere i 2026:

  • KS-området (alle kommunene unntatt Oslo kommune): 10. april
  • Oslo kommune: 14. april
  • Staten: 16. april
  • Spekter (A-del, innledende generelle forhandlinger): 28. april
  • Spekter (A2, forbundsvise forhandlinger): 7. mai
  • NHO: Pleie- og omsorgsoverenskomsten avtales senere.
  • Hovedorganisasjonen KA: 9. juni
  • Virke: 15. juni

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Michael

Sykepleier
3 days 23 hours siden

Alt under 10% er dårlig, selv om det ikke kommer til å skje.
Alt blir dyrere hvert år, mye mer enn vi får i lønnsoppgjør. Eksperter presenterer noen tall som ikke er realistiske, vi har mindre og mindre penger, og arbeid og forventninger på jobben øker!
Så mye stress, ansvar, psykiatri overalt, dårlig bemanning.
Vurderer å finne jobb på en lager. Det lønner seg ikke.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse