Sykepleiere redder liv, men KS undervurderer kompetansen
Sykepleiere bærer kommunenes helsetjenester, men arbeider under press og ufullstendige rammer. KS må skifte fokus og prioritere forsvarlig arbeidsmiljø fremfor oppgavefragmentering.
Spesialrådgiverne Birkeland og Minsås i KS skrev 25. mars en kronikk i Sykepleien om bedre bruk av sykepleiere i kommunene. Intensjonen er god, men innlegget viser hvor galt det kan gå når kompetansen mangler.
At norske sykepleiere utfører en rekke oppgaver andre kunne gjort, råder det liten tvil om. Selv har jeg på sykehjem hatt ansvar for skifting av lyspærer og heising av flagg på flaggdager. Det er oppgaver som utdanningen min ikke fokuserer særlig på, og som helt åpenbart ikke hadde trengt være mine oppgaver.
Men så mener innleggsforfatterne at pleieoppgaver ikke er fornuftig bruk av sykepleierkompetanse. Og det er her deres mangel på kompetanse kommer inn.
Sykepleiere forebygger komplikasjoner og redder pasienter
Forskning viser at dersom man reduserer antall sykepleiere i behandlingsteamet, så øker dødeligheten. Å smøre sykepleiere tynnere ut i kommunen gjennom å fjerne sykepleiere fra pasientene vil gi lavere kvalitet på tjenestene. Et ensidig søkelys på oppgaver fremfor pasientens behov for sykepleie er veldig populært om dagen. Men at noe er populært, betyr ikke nødvendigvis at det er klokt.
Når jeg utfører det disse spesialrådgiverne betegner som enkle pleieoppgaver, utfører jeg livsviktig sykepleie.
I behandlingen av for eksempel en pasient med lungebetennelse slutter ikke mitt bidrag ved å blande og henge opp en dose antibiotika. Jeg gjennomfører en klinisk vurdering av pasienten når jeg steller. Denne sier meg hvilke tiltak jeg skal gjennomføre, og jeg evaluerer effekten av disse.
Når jeg leirer pasienten, er det ikke bare for at pasienten skal være komfortabel. Jeg sørger for effektiv ventilering og aktivering av alle lungeavsnitt. Jeg forebygger atelektaser som ville forverret prognosene, og jeg forebygger andre komplikasjoner ved sengeleie. Jeg vurdere smerter og ubehag, og jeg lindrer disse. Denne oppramsingen er ikke en uttømmende liste.
KS må prioritere forsvarlig arbeidsmiljø
Så er det slik at vi alle må bidra til å finne løsninger på mangel på sykepleiere.
Norske sykepleiere går gjennomsnittlig av med pensjon ved 57. I KS jobber litt over halvparten i fulle stillinger. Samtidig som de med merarbeid jobber opp mot full stilling.
Dersom KS er bekymret for svak evne til å rekruttere og beholde sykepleiere, er jeg ganske sikker på at svaret ikke ligger i en mer fragmentert arbeidshverdag og mindre tid til å gi helhetlig sykepleie.
Kanskje er det på tide at KS ser på hvordan de skjøtter sitt ansvar for at også sykepleiere har et fullt forsvarlig og helsefremmende arbeidsmiljø. Passe arbeidsbelastning, forsvarlig turnus som muliggjør å ha et liv utenom, og nok tid til kompetanseheving er tiltak som fungerer – og som sykepleierne selv etterspør.
Kanskje bør KS flytte oppmerksomheten over til hva som gir best kvalitet for pasientene og fornøyde sykepleiere, istedenfor hvordan de skal klare seg med færrest mulig. For det taper nemlig alle innbyggere i KS-kommuner på.
4 Kommentarer
Bodil
,Stiller meg undrende til referanse.
Det er ikke mulig å gå avmed pensjon ved 57 år, da er det i tilfelle uføretrygd, sykepenger eller AAP.
Tidligste pensjonsalder er 62, og den er knapt mulig å leve av, ca 47% av brutto inntekt ved full opptjening)
Gjort om fra 66%, ved lovendring i juni 2025.
Rolf-Andre Oxholm
,Til Bodil: avgangsalder hadde nok vært mer presist fra meg.
Gjennomsnittlig går sykepleier av ved 57, og da er det uføretrygd som gir lavere avgangsalder enn pensjonsalder som for oss jo er 65
Maria
,Jeg er her helt enig med innleggsforfatter her. Det er en skremmende utvikling og ikke minst uvitenhet om hva sykepleie faktisk er.
Som sykepleier i kommunehelsetjenesten vet jeg at sykepleiere bruker svært mye av arbeidstiden sin på oppgaver som ikke er pasientrettet og oppgaver som ikke krever sykepleier kompetanse.
F.eks nedvask av pasientrom før vaskepersonell kan komme å vaske, søppeltømming, oppvask, sengeskift, matlaging, flaggheising osv.
Jeg blir derfor svært provosert når det snakkes over en lav sko om at vi sykepleiere må gi fra oss sykepleieroppgaver fordi det er mangel på oss🤷
Jeg kan lett komme på minst "1000" oppgaver jeg gledelig gir fra meg, før noen skal komme å ta fra meg det lille jeg gjør som faktisk er yrkesrettet og sykepleiefaglig..
Pasientene mine trenger ikke at jeg gir fra meg enda mer pasientnær tid eller at jeg bruker min kompetanse på oppgaver som beskrevet over.
Pasientene trenger at jeg bruker min tid på å være tilstede, observere, bruke det kliniske blikket og utøve faglig og forsvarlig sykepleie.
De trenger at jeg og mine sykepleier kollegaer er til stede å fanger opp endringer og forverringer, at vi lindrer og utøver helhetlig sykepleie.
KS burde absolutt snu fokuset sitt. Slik de uttaler seg så viser det at de ikke verken verdsetter kompetansen kommunene faktisk innehar, eller at de har kunnskap om hva sykepleie faktisk er.
Å nedgradere sykepleie til at det handler om "oppgaver alle kan gjøre" er svært alvorlig, respektløst og det undergraver hva sykepleie faktisk er.
Sykepleiere i kommunehelsetjenesten trenger som innleggsforfatter skriver, at KS snur fokuset andre veien og langt bort fra denne fragmenteringen de driver med av sykepleie.
De må spørre seg selv, hva kan vi gjøre for å beholde denne kompetansen slik at pasientene i KommuneNorge blir best mulig ivaretatt nå og i fremtiden?
Svaret er ikke å fragmentere sykepleien enda mer.
Vi trenger at KS retter fokuset dit det hører hjemme, at de setter inn tiltak som gir oss en arbeidshverdag som gjør at de beholder kompetansen og at vi får brukt kompetansen.
De må rette fokuset mot de reelle og svært kjente arbeidsmiljøutfordringene, og de må tilby forsvarlige arbeidstidsordninger, som ivaretar vår rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, og rett til reell fritid og mulighet for hvile.
Hvis en sykepleier i kommunen hadde hatt muligheten til å jobbe med faktisk sykepleie og ikke 30% sykepleie og 70% alt annet, så hadde det økt kvaliteten på den utøvende sykepleien, ikke minst så ville pasientsikkerheten ville økt i takt.. Og jeg er sikker på at sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet hadde blitt redusert.
Helt enig i dette innlegget! For å kunne utøve helhetlig sykepleie og dermed skaffe seg både overblikk og innsikt i pasientens situasjon er det nødvendig å ta del i alle pleieoppgaver, inkludert stell og leiring. Det finnes mye klinisk informasjon i et morgenstell. De trivielle vaktmester- husmoroppgavene derimot, er direkte misbruk og ødsling av kompetanse.