Nylig kom nok en studie som viser at barn som drikker helmelk, har mindre fett på kroppen enn dem som drikker skummet- og lettmelk. Denne gang var studien fra Canada og publisert i American Journal of Clinical Nutrition. 

Resultatet står i motsetning til Helsedirektoratets råd om at barn skal ha fettredusert melk.

Antakelsen har nemlig i flere tiår vært at redusert inntak av mettet fett tidlig i livet fremmer langsiktig hjertehelse og forebygger overdreven vektøkning.

Målte over 2000 barn

Forskerne i Toronto målte BMI og forholdet mellom midje og høyde hos over 2000 barn på 5 år og fulgte dem opp med ny måling, også av fettprosent, da de var 8 år.

Da ble det målt 1574 barn.

• 56,5 prosent drakk mindre enn 2,5 desiliter per dag
• 43,5 prosent drakk 2,5 desiliter eller mer per dag
• 4 prosent drakk skummet melk
• 23 prosent drakk lettmelk med 1 prosent fett
• 49 prosent drakk lettmelk med 2 prosent fett
• 24 prosent drakk helmelk

«Inntak av helmelk ved 5-årsalder var konsekvent assosiert med lavere mål på kroppsfett, inkludert BMI-z-score, midje-til-høyde-forhold z-score og fettmasseprosent samt lavere sannsynlighet for å leve med fedme ved 5 og 8 års alder», skriver forskerne fra Toronto- universitetet.

Resultatene besto selv når man justerte for mødrenes utdanningsnivå. Barn fra flere byer og etnisiteter deltok.

Studien følges opp av en lederartikkel i samme tidsskrift, skrevet av den danske ernæringsprofessoren Arne Astrup og hans italiensk kollega Carlo Agostoni.

De gjennomgår nyere oppsummert forskning som viser at barn som får helmelk, har lavere odds for overvekt og fedme enn barn som drikker skummet- og lettmelk.

Mulige årsaker

Årsakene til helmelkens fortrinn hos barn kan ha sammenheng med fysiologiske mekanismer, ifølge Astrup og Agostoni:

• Helmelk øker metthet, noe som kan stabilisere appetitten og påvirke langtidsregulering av energiinntak.
• Små barn har svært høye energibehov i forhold til kroppsstørrelse.
• Hjernen utvikles raskt, og fett er en viktig energikilde.
• Helmelk gir også fettløselige vitaminer og bioaktive lipider som kan støtte nevrologisk utvikling og immunsystemets utvikling, komponenter som ofte reduseres i lettmelk.

De foreslår i likhet med de canadiske forskerne å revurdere melkerådene for barn:

– Til tross for ny innsikt er rådet om overgang til lettmelk ved to år fortsatt utbredt. Tiden kan være inne for å revurdere rådene og starte studier for å finne optimal mengde og sammensetning av fett i barns kosthold fra toårsalder og kanskje enda tidligere, skriver de.

– På tide å stryke rådet

Det er ernæringsfysiolog og journalist Hanna Hånes hjertens enig i. 

– Det er på tide å stryke rådet om at barn skal drikke fettredusert melk. Vi har ikke noe kunnskapsgrunnlag for å si at barn bør drikke fettredusert melk. Vi har derimot fått et kunnskapsgrunnlag for å kunne si at de kan drikke helmelk, sier hun.

Hånes har en mastergrad i kunnskapsbasert praksis i helsefag og har blant annet vært kostholdseksperten i det tidligere fagpanelet til Aftenposten, hvor hun svarte på lesernes spørsmål. Før hun gikk av med pensjon i 2021, var hun i flere år kommunikasjonsrådgiver hos Folkehelseinstituttet (FHI).

– At man får infarkt som følge av helmelkinntak i barneårene, er aldri vist. Tvert imot er det flere studier som tyder på at moderat inntak av melkefett kan være gunstig for helsa, sier hun.

Helsedirektoratet: – Må tolkes med varsomhet

Hos Helsedirektoratet har Linda Granlund fått med seg den canadiske studien og synes den er interessant.

Hun er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging og peker på at studien har svakheter som gjør at den må tolkes med varsomhet:

– Observasjonsstudier som dette kan vise assosiasjon/samvariasjon, men ikke årsakssammenheng. Barna i studien hadde et lavt inntak av melk. Kun 4 prosent av barna drakk skummet melk ved 5 års alder, og disse barna hadde da allerede høyere BMI og større forekomst av fedme. 

Granlund mener at dette kan indikere at sammenhengen var motsatt; altså at foreldre til barn som allerede hadde en høyere vekt, valgte skummet melk for å begrense kaloriinntaket, og at barna som var slanke, fikk helmelk fordi foreldrene var redde for at de skulle få for lite energi.

– Man bør også merke seg at over 90 prosent av barna som drakk skummet melk i den kanadiske studien, ikke hadde fedme.

Ulik fettprosent

Helmelk ble i den canadiske undersøkelsen definert som melk med 3,25 prosent fett, litt under norsk helmelk, som inneholder 3,5–4 prosent fett.

Hanna Hånes tror ikke den forskjellen vil ha noe å si i verken positiv eller negativ retning for barn som drikker helmelk i Norge, siden forskjellen er så liten (fra 0,25 til 0,75 prosent).

– Kunnskapsgrunnlaget er utdatert

 Hun mener at noen av studiene som Helsedirektoratet begrunner sine råd med, er utdaterte. De er gjort på 60- og 70- tallet. 

– Med dagens blikk er det dårlige studier. En av dem, en studie fra Oslo, er gjort på middelaldrende menn med hjerteinfarkt. Og en finsk studie er gjort på pasienter i psykiatrien som sto på legemidler som ga økt risiko for hjertesykdom.

Ifølge Hånes ble det ikke korrigert for det.

– Det ble heller ikke korrigert for inntak av transfett eller omega-3 i studien fra Oslo og andre studier fra denne tidsepoken, sier hun.

Den gangen visste nemlig ingen hvor farlig transfettet var – eller hvor bra omega-3 var.

Det farlige oljeeventyret

Hånes skrev i 2023 en bok om transfettets historie i Norge: «Det farlige oljeeventyret – historien om hval- og fiskefett i margarinen». Der viser hun hvordan helsefarlig, herdet hval- og sildefett ble en del av norsk margarin fra 1933 til så sent som rundt 2000. 

«Vi vet ikke hvor mange som ble syke og døde av helsefarlig margarinfett, men det var mange», skriver hun i boka.

På Substack har hun en nettblogg hvor hun skriver, blant annet om den canadiske studien og melkeanbefalingene til norske barn. Hun har også skrevet om hvilke mangler hun fant da hun leste de gamle studiene som norske kostholdsanbefalinger rundt mettet fett lener seg på.

– Jeg foreslår at alle gamle studier fra 1960-, 1970- og 1980-årene som ikke beregner inntaket av transfett- og omega-3-fettsyrer, utgår fra forskningsgrunnlaget. Så kan vi vurdere de studiene som står igjen, sier hun. 

USA har endret rådene delvis

Akkurat det har de gjort i de nye kostholdsrådene i USA (DGA 2025-2030).

Blant annet er Oslo-studien med de hjertesyke mennene tatt vekk fra forskningsgrunnlaget.

Rådene er dermed snudd 180 grader til å friskmelde rødt kjøtt og feite meieriprodukter.

Likevel har de ikke fulgt opp med å heve rådet for inntak av mettet fett. Det står fremdeles at kun 10 prosent av energien av det totale matinntaket bør komme fra mettet fett.

Elling Tufte Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder og seniorforsker ved FHI mener at «det henger ikke helt på greip, fordi den opprinnelige løsningen på hvordan en skulle nå 10 prosent mettet fett, var nettopp mindre rødt kjøtt og en overgang til magrere melkeprodukter».

Det skrev han 14. april i en kronikk på nettsiden Forskersonen.no.

Helsedirektoratets råd

I Norge anbefaler Helsedirektoratet at barn går over til magre melketyper i ett- til toårsalderen. De har også utgitt en såkalt sterk anbefaling om melk til barnehagebarn.

Der står det blant annet:

«Barnehagen bør tilby vanlig hvit melk og vann til måltidene. Med vanlig hvit melk menes melketypene skummet melk, lettmelk og lettmelk tilsatt vitamin D. Barnehagen bør ikke tilby helmelk eller bruke helmelk i matlaging».

Råd til helsesykepleiere

Sykepleien spør Hanna Hånes hva hun ville gjort hvis hun hadde vært helsesykepleier og skulle rådgi foreldre om melk når nyere forskning står i motsetning til de faglige rådene fra Helsedirektoratet.

– Jeg ville ikke frarådet helmelk i moderate mengder. I den canadiske studien drakk halvparten av barna bare to kopper eller små glass melk om dagen. Derimot ville jeg frarådet smaksatt melk med sukker. 

– Du ville ikke fulgt rådene fra Helsedirektoratet?

– Nei, ikke på et så svakt kunnskapsgrunnlag. Men ungene skal ikke bruke melk som tørstedrikk. De skal ikke drikke seg mette på melk. Da kan de få for lite jern. Vann er den beste tørstedrikken. Der er jeg helt enig med Helsedirektoratet.

– Grundig dokumentert over tid

Vi spør Helsedirektoratet hvorfor de baserer melkerådene til barn på et kunnskapsgrunnlag som inkluderer utdatert forskning fra 60- og 70-tallet. Linda Granlund svarer på e-post:

– At rådene om fett og meieriprodukter er basert på kunnskapsgrunnlag fra 1960- og 70-tallet, stemmer ikke med virkeligheten. Kunnskapsgrunnlaget har tvert imot blitt mye større siden den gang, skriver hun.

Her presiserer Sykepleien at vi lurer på hvorfor de gamle studiene er inkludert i kunnskapsgrunnlaget. Vi vet jo at rådene ikke kun er basert på disse. 

Da peker Granlund på at rådene baserer seg på en samlet vurdering av tilgjengelig forskning. 

– Kunnskapsgrunnlaget inkluderer både nyere og eldre studier, men vi kan ikke automatisk avskrive klassiske studier fra 60- og 70-tallet som «utdaterte» eller vitenskapelig ugyldige bare på grunn av årstallet, skriver hun.

Hun legger til:

– Sammenhengen mellom mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom er grundig dokumentert over tid. Nyere kunnskapsoppsummeringer støtter dette. 

Hun viser til at sammenhengen mellom mettet fett og helse blant annet er gjennomgått i nordiske ernæringsanbefalinger (NNR 2023), av Nasjonalt råd for ernæring i 2017 og 2021, av Verdens helseorganisasjon i 2023 og av andre uavhengige ekspertgrupper over hele verden, som alle har kommet til samme konklusjon.

Viser til studie fra 2022

Sykepleien trekker frem tre ting overfor Helsedirektoratet:

1. Den canadiske studien
2. Professor Astrups henvisning til nyere oppsummert forskning som støtter funnene i den canadiske studien
3. De nye amerikanske kostholdsrådene

– Er ikke tiden moden for å vurdere de norske melkerådene til barn på nytt, nå? 

– Nasjonale kostråd bygger på en samlet vurdering av all tilgjengelig forskning over tid, ikke på enkeltstudier. En slik samlet vurdering er gjort i utarbeidelsen av NNR 2023, som norske kostråd bygger på, skriver Granlund.

Hun viser også til en randomisert kontrollert studie fra 2022 med 49 barn som hun mener svekker påstanden om at helmelk er «beskyttende» mot overvekt blant barn. 

– Barna som drakk helmelk, ble ikke slankere, og de hadde ikke lavere fettprosent enn barna som drakk mager melk i tre måneder, skriver hun.

Men når Sykepleien sjekker studien, viser den heller ingen fordeler for barna av å skifte fra helmelk til fettredusert melk. Forskerne konkluderer slik:

«Resultatene våre tyder på at selv om det å bytte fra meieriprodukter med helfett til produkter med redusert fettinnhold reduserer inntaket av melkefett, fører det ikke til endringer i markører for kroppsfett eller risiko for kardiometabolsk sykdom hos friske barn».

Råd for barn på ett til to år er i ferd med å bli oppdatert

– Vil dere gå gjennom forskningen i det oppsummerte kunnskapsgrunnlaget på nytt?

Granlund svarer ikke på det, men gjentar at rådene bygger på NNR 2023, som anbefaler moderate mengder meieriprodukter og vekt på magre varianter også til barn. 

– Råd om melk til barn på 1-2 år vil bli gitt nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring som er under oppdatering, og som utvides til å gjelde barn opp til to år. Det finnes ikke dokumentasjon for at helmelk gir bedre vekst eller utvikling enn lettere melketyper, og barn kan få dekket sitt behov for energi og næringsstoffer godt uten helmelk, skriver hun.

Hun legger til at rådene i NNR 2023 i stor grad sammenfaller med en ekspertuttalelse om fett fra Nasjonalt råd for ernæring fra 2021, der det gis svar på hvorfor ikke Helsedirektoratet anbefaler helmelk til barn.

– Godt dokumentert

– Ville rådene blitt annerledes hvis dere tok vekk alle studier i kunnskapsgrunnlaget som ikke har kontrollert for viktige parametere som inntak av transfett og omega-3, eller bruk av legemidler som gir økt risiko for hjertesykdom?

Heller ikke dette svarer Linda Granlund direkte på, men påpeker at kunnskapsgrunnlaget er oppdatert etter hvert som nye og bedre data har kommet til.

– I de moderne studiene som inngår i kunnskapsgrunnlaget, er det kontrollert for konfunderende faktorer som transfett og omega-3. Rådene er ikke endret fordi det er godt dokumentert at et høyt inntak av mettet fett og fete meieriprodukter gir økt LDL-kolesterol (det dårlige kolesterolet), som igjen er forbundet med utvikling av aterosklerose. Det er også god dokumentasjon for at det å bytte ut mettet fett med umettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, skriver divisjonsdirektøren.