Hopp til hovedinnhold

Det farligste er ikke bare at folk slutter. Det farligste er stillheten som følger etterpå

Tone Wiig

Regjeringen snakker om satsing på helse. På gulvet oppleves noe annet: Sykepleiere og leger forsvinner, erfaring går tapt, og stadig færre orker å si høyt hva som skjer. 

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.

Mange liker å tro at Norge har et av verdens beste helsevesen. Men bak statistikk, planer og politiske formuleringer skjer det noe mer stille: Kompetanse forvitrer. Erfarne fagfolk forsvinner. De som blir igjen, står i et system som stadig krever mer og gir mindre tilbake.

Dette er ikke én dramatisk kollaps. Det er mange små avskjeder. Et sukk i garderoben. En kollega som ikke orker mer. En uniform som forsvinner fra knaggen. Enda en erfaren stemme borte.

Erfaring forsvinner og svekker kapasitet

De som står igjen, rekker knapt å reagere før de må løpe videre. Nye ansatte kommer til, ofte dyktige og engasjerte, men de kommer inn i et system der tiden til opplæring, støtte og faglig trygghet er blitt knapp. Hvordan skal de bli stående når de som skulle lært dem opp, allerede har gått?

Samtidig fortsetter forsikringene ovenfra. Helseministeren sier at ting er blitt bedre. Regjeringen sier den satser. Men hva betyr egentlig «bedre» for dem som står i ansvaret, når bemanningen er for lav, pasientene for mange og oppgavene for tunge?

For pasienter, pårørende og ansatte merkes det som kutt. I psykiatrien, i kommunehelsetjenesten og i eldreomsorgen. Tilbud bygges ned, liggetid forkortes, ansvar flyttes, og stadig mer skal løses med færre folk. Behovene vokser, men rammene blir trangere.

Midt i dette finnes det fortsatt ansatte som prøver å si ifra. De spør om bemanningen er forsvarlig. De spør om pasientene er trygge. De spør om kvaliteten holder. Men altfor ofte blir de ikke møtt som viktige varsellamper. De blir møtt som vanskelige.

Taushet svekker pasientsikkerhet

Slik vokser taushetskulturen frem. Ikke nødvendigvis gjennom klare forbud, men gjennom blikk, stemninger og erfaringer. Man lærer at det tryggeste er å tie. At det koster å si fra. At det er lettere å gå stille ut døren enn å bli stående som den som «lager uro».

Når de mest erfarne forsvinner, mister vi ikke bare hender. Vi mister dømmekraft, trygghet og kontinuitet. Vi mister fagpersoner som ser når noe er i ferd med å gå galt, og som vet hva som skal til for å forebygge det.

Dette rammer også dem som kommer etter. Yngre ansatte ønsker faglig støtte, tid til å lære og trygghet i arbeidet. Det er ikke urimelige krav. Det er helt grunnleggende forutsetninger for å bygge et bærekraftig helsevesen. Når de i stedet møtes av høyt press, lav bemanning og forventning om å mestre altfor tidlig, risikerer vi å miste også dem.

På papiret kan mye se greit ut. I praksis rakner kvaliteten når ansatte tvinges til å improvisere fordi utstyr mangler, ressurser kuttes og oppgavene vokser. Pasientsikkerhet svekkes sjelden i ett stort dramatisk øyeblikk. Den svekkes litt etter litt, i små kompromisser, i utsettelser, i slitne vurderinger tatt under press.

Systemet skyver ansvar nedover

Også pårørende merker dette. De får høre at de må ta mer ansvar, være mer forberedt og bidra mer selv. Men hvordan skal en alvorlig syk person «ta mer ansvar for egen helse»? Hvordan skal en utslitt pårørende som allerede bærer en tung omsorgsbyrde, kompensere for et system som trekker seg tilbake?

I helsevesenet brukes ord som «effektivisering» og «omstilling». Men for mange ansatte betyr det at det spares på tid, utstyr og faglighet. Og det som kuttes bort, er ofte nettopp det som skaper trygghet: erfaring, kontinuitet, bemanning og rom for å gjøre en god jobb.

Sykepleiere og leger blir bedt om å vise yrkesstolthet. Men yrkesstolthet kan ikke erstatte ressurser. Den kan ikke dekke opp for manglende bemanning. Den kan ikke alene bære et system som over tid tømmes for folk.

Dette er ikke klaging. Det er et varsko. Det handler ikke om misnøye, men om liv, verdighet og sikkerhet. Når så mange erfarne fagfolk velger å gå, må vi slutte å spørre hvorfor de ikke blir. Vi må begynne å spørre hva det er ved systemet som gjør det så vanskelig å stå.

Stillheten på avdelingene er ikke et tegn på ro. Det er lyden av et helsevesen som sakte mister pulsen.

34 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Elin

Helsesykepleier
5 days 5 hours siden

Dette er det beste som er skrevet på lenge, veldig beskrivende om situasjonen i helsevesenet i Norge.

Birgitte

Sykepleier
4 days 19 hours siden

Dette burde vært publisert i VG

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

NN

Spesialsykepleier
5 days 5 hours siden

Jeg ser stadig i min travle sykehussengepost, at når avvik skrives om livstruende pasienthendelser, som skyldes mangel på sykepleiere, resurskrevende feilbehandlinger fra leger osv, så skyver lederne ansvaret nedover på den sykepleieren som varsler. Og dette skjer uten at sykepleier er ansvarlig for bemanningen, eller kan prioritere det pga livstruende pasienthendelser.
Syns ærlig talt at dette er ei skam!
Og slik påfører ledere sykepleiere umenneskelige emosjonelle belastninger, som er i strid mot Arbeidsmiljøloven. Ikke rart folk slutter.

Anna

Psykiatrisk sykeply
5 days 5 hours siden

Min stefar var mye ut og inn av sykehus før han måtte på et sykehjem. Jeg erfarte at på sykehuset var det fagfolk, men for få til å rekke det vi vet krever for å utføre forsvarlig hjelp.
Har jobbet lengre på sykehjem en på sykehus. Jeg har ikke vært i somatikken på 10-12 år, men jeg ble sjokkert. Hvor var de faglærte der? Var mange yngre ufaglærte fra annen kultur som ikke kunne svare på noe. Og nesten ikke forsto hva jeg sa( jeg er norsk). De sto mye borte i kjøkkenkroken å så på mobilen. Oppsummert er jeg altså så skuffet over den avdelingen,med tanke på hva min stefar trengte av hjelp. Han var en veldig syk hjerte og kols pasient. Hadde kontinuerlig o2. Og fikk morfin mot angsten som fulgte med. Kunne skrevet side på side over situasjoner. Min mor og jeg vurderer å sende inn klage selv om han nå er død.
Så spørsmålet er vel- hvor er det blitt av de gode gamle sykepleierne/hjelpepleierne som ga omsorgen-forståelsen og hadde det kliniske blikket!!! Kjenner ikke igjen denne type drift fra jeg jobbet i helsevesenet 🥲 Hvor er Norges helsevesen på vei?

Ingfrid

Pensjonert sykepleier
4 days 22 hours siden

Det er veldig viktig at de sender inn klage. Det burde fleire gjer

Det er sørgelig at det ikkje blir auka grunnbemanning av både legar, sykepleiere og helsefag. Det er ett kjempeproblem i helsevesenet og kan føre til farlige situasjoner . Mvh Ingfrid pensjonert sykepleier

NN

Spesialsykepleier
3 days 1 hour siden

Dessverre er det mange som ikke orker å klage fordi man er sliten og har ikke ork til å ta det skrittet. Men gjør det, både for dere selv og for din stefar selv om han er ikke blant dere lenger.
Hvis alle som opplever dette, og det er mange, hadde skrevet til statsforvalter og pasientombudet hadde det kanskje blitt en forandring til det bedre for pasientene. Kanskje….
Og punkt nr 1 bør vel være at man kan språket og å kunne kommunisere, men selv dette ser ikke ut til å være ett krav i helsevesenet.

Linda

Helsesykepleier og jordmor
5 days 2 hours siden

Utrolig bra innlegg av Tone Wiig! 🙏
Et innlegg som traff meg helt ned på cellenivå!
Og har opplevd selv, på en tidligere arbeidsplass! Der klinikksjefen gjorde mitt varsel om til en personalsak, og da vi jordmødrene varslet i dyp fortvilelse og redsel, fikk vi bare beskjed om at vi kunne jo bare si opp, for vi var jo ansatte, ikke innsatte!
Vi tok vår frakk og dro!
Vi var over 25 jordmødre som sluttet på en fem års periode. Naturlig avgang kalte ledelsen dette!

NN

Pensjonert sykepleier
3 days 1 hour siden

Det skremmende er at sjefene blir sittende selv når så mange slutter, det henger jo ikke på greip.
Dessverre er dette noe som er virkeligheten mange steder og gjør sitt til at gode arbeidsomme sykepleiere ikke orker denne situasjonen lenger og slutter sånn som dere gjorde. Det er bare trist at denne typen sjefer får holde på år ut og år inn uten at det blir tatt tak i problemene med vedkommende.

Anna Fleming

Intensiv spl med Barne kompetens
5 days 2 hours siden

Vi jobbar med dåliga chefer. Med sådana som blir ”konstituerade” där kunskap om jobbet är ikke ett krav. Där avdelningen och går ifrån det grundläggande krav på kompetens och erfarenhet för att ”fylla upp” tomma rader. Där ingen kan rutiner och att skriva avvik blir sedd som hot. Där man blir uppsagd på grund utav din hög kompetens och moral i en miljö där allt tystas ned och man blir ett hot mot ett system som ikke fungerar. Man har satt i system att tysta ned folk. 2026 finns ingen som vågar stå för patienter eller nya kollegors rätt till kompetent sjukvård. Kollegor som blir utsatta och lämnade ensamma i svåra situationer där man klappar den nya kollega på axeln och säger ” du är så flink”
Hur kan man se sig själv i spegeln?
Vi går hem med ont i magen för att vi vet att ”patienten ” får inte den vård den borde få. Få när du som ny inte vet att du ” inte vet” och dem som borde veta blundar och försvarar ekonomin eller kanske bara egen vinst då har samhället förlorat tro på det som är genuin människosyn.

Aud

Sykepleier
5 days siden

Godt skrevet

Nicoleta Dan

Sykepleier
5 days siden

Jeg kjenner meg dessverre altfor godt igjen i dette.

Jeg varslet om kritikkverdige forhold ved døgnnseksjon DPS Vestfold – både knyttet til pasientsikkerhet og personalsikkerhet. I stedet for at forholdene ble undersøkt, ble fokuset raskt flyttet over på meg som person.

Jeg ble innkalt til en rekke møter, opplevde press, manglende kontradiksjon og det jeg mener var bruk av hersketeknikker. Til slutt ble jeg sagt opp – etter 22 år uten personalsaker.

Jeg sitter igjen med en sterk opplevelse av at det ikke er trygt å si fra. Når varsling møtes med press i stedet for oppfølging, mister vi ikke bare ansatte – vi mister også trygghet og kvalitet i tjenestene.

Dette er ikke bare min historie. Dette er et systemproblem.

Marit Seland

Sykepleier
5 days siden

Veldig bra skrevet. Takk!
Stillheten når pulsen blir borte.....

Anonym2

Sykepleier
4 days 21 hours siden

Godt poengetert!

Sykepleier
4 days 21 hours siden

Utrolig viktig og bra innlegg. Det er akkurat det som skjer på vår sykehusavdeling. Avvik blir snudd tilbake på at de ansatte kan gjøre en bedre jobb, ingen fokus på underbemanning og virkelige årsaker. Folk gir dermed opp med å skrive avvik og ender opp med å slutte eller bli syke. Avdelingen mister mer og mer puls for hver dag som går.

Mette

Spesialsykepleier
4 days 21 hours siden

Denne kommentaren burde vært publisert i et mye større fora, så viktig er den!
Takk for at du beskriver hverdagen til så mange helsearbeidere. Så er det å håpe på at noen leser og lærer!

Siv

Sykepleier
4 days 20 hours siden

Savner så intenst faget og kolleger at det gjør vondt. Men jeg klarte ikke å løpe fortere. ♥️

Lene

Pensjonert Intensivsykepleier
4 days 19 hours siden

Meget godt skrevet! Og ingen spurte oss som har gått, om hva som skulle til for at vi skulle bli en stund til.

Trine ford

Akuttsykepleier
4 days 18 hours siden

Leser sykepleien hele tiden.
Dette var en god beskrivelse av virkeligheten.
Jeg har vært sykepleier i over 30 år og datteren min valgte selv å gå inn i denne bransjen.
Så trist at pasienter er business og vi liksom er maskiner… jeg er fortsatt stolt av yrket mitt og valget mitt. Er glad i menneskene jeg kan gjøre en liten forskjell for i deres sårbare situasjon..,Men jeg tenker på min datters helse og velferd i dette yrket for vi blir utslitte, siden vi ikke er maskiner men mennesker.
Takk for at sykepleiere fortsatt er engasjerte og sier ifra. Håper de hører snart.

Jonny Olsen

Teknisk ansatt
4 days 17 hours siden

NOO 2023-4 viser en sterk økning i nesten alle grupper av helsefaglige ansatte, både i kommune og spesialisthelsetjenesten. Antall spesialsykepleiere er blant de som øker aller mest. Norge er på annenplass i hele verden, kun slått av Sveits når det gjelder antall ansatte i helse. Under og etter pandemien eksploderte antall ansatte. Ledelse og administrasjon hadde nesten ingen økning. Samtidig er produksjonen lavere enn før pandemien.

Det er ingenting i innlegget som er faktuelt riktig. Sytekulturen i helsevesenet har nådd et parodisk nivå.

Stig Pettersen

Høgskulelektor
1 day 2 hours siden

NOU 2023-4 sammenligner epler og pærer (tydeligvis etter prinsippet "frukt er frukt") og er (dessverre - ettersom politikk blir bygd på de misforståelsene som ligger der) ingen pålitelig kilde.

SS

Ergoterapeut
4 days 11 hours siden

Tusen takk for nok et fantastisk innlegg som tar opp hjertesak.

Randi

sykepleier
4 days 3 hours siden

Veldig flott og bra innlegg, jeg vil også pointere at våre ledere, sitter mer på møter nå, enn noen gang, de ser ikke hva som skjer på avdelingene, og har dessverre ikke peiling på bemanningen, arbeidspress, ansattes hverdag og hva det fører med seg, folk orker ikke mer, vi jobber for halv maskin og dermed er det lett å gjøre feil, bedømme feil eks hastegrad på pasienten. ( sitter i Legevakt sentral) etc, det som holder hjulene i gang, er dyktige kollega, som støtter hverandre, og backer hverandre opp, men disse er også sliten, lei og orker ikke dette kjøret mye lengre.. Er glad i mitt yrke, og angrer ikke på mitt valg av yrket, men tror jeg ville tenkt meg om hvis jeg var ung i dag å satse på dette yrket dessverre.
Hilsen en oppegående sykepleier som er lei.

MM

Sykepleier
4 days 2 hours siden

Veldig godt skrevet! Jeg har opplevd akkurat dette og har vært på begge endene. Nå er jeg på vei ut, presset ut av systemet fordi jeg sier ifra og fordi jeg er utbrent. Jeg tillater meg å legge til at stillheten på avdelingene er ikke et tegn på ro men tegn på frykt, til og med «horror» som kan oppleves som stillheten jeg antar hadde preget konsentrasjonsleire i nazi Tyskland, bare at leire er modernisert til dagens «demokrati» og pyntet med «ytringsfrihet».

NN

Helsesykepleier, snart pensjonist
3 days 17 hours siden

Et innlegg som treffer spikeren på hodet.! Vi har i årevis prøvd si ifra. ... desverre står vi igjen med frustrasjon og maktesløshet og utilstrekkelighet. Noe som sliter på over tid.

Bente Mor

Pensjonistarbeider i 8år etter fylte 62 år
3 days 17 hours siden

Utrolig godt skrevet av en som virkelig vet hvor « skoen trykker» Dette er en sannhet som de fleste politkerne ikke vil ta inn og som blir dysset ned.
Jobbet i helse og omsorg i over 50 år og retningen dette tar er rett og slett så trist at jeg gruer meg.
De gode, varme hendene som tar vare på de svakeste i samfunnet, som jobber dag og natt, som strekker seg så langt, som blir belønnet med et « klapp» ( ref Coronaen) er virkelig heltene i samfunnet og det er så trist og være en del av dette, og det verste er at vi ikke blir hørt, vi går hjem etter vakt med dårlig samvittighet, vi strekker oss til det ytterste og det finnes så mange dyktige folk med erfaring, kompetanse og godhet som virkelig sliter med å holde ut.
Våkn opp og skjerp dere, jeg takker av som 72 år og vil ikke lenger være en del av dette.
Hatt en utrolig flott jobb som jeg har gledet meg til å gå til hver dag men nå er det nok.
Takk for meg😞😞

Håper dere fortsetter og kjempe for de som virkelig trenger oss ❤️

Maren

Teamsykepleier
3 days 4 hours siden

Noe av det bedre jeg har lest!
Det burde være en selvfølge å fokusere på trygghet for god opplæring, rom for å øke fagkompetanse, rom for kollegastøtte og rom for å ha pasient/bruker i sentrum Vi har så mye god fagkompetanse både hos sykepleiere og helsefag, vi må jobbe for å beholde de!

NN

Spesialsykepleier
3 days 1 hour siden

Dessverre er dette virkeligheten i vårt helsevesen idag. Veldig bra skrevet og det er skremmende å se at det ikke blir bedre, men værre og værre!!

Laila

sykepleier
3 days 1 hour siden

Meget godt skrevet.

KEF

KEF
3 days 1 hour siden

Lurer på hvor mange helsearbeidere det er som ramler av lasset pga ett ikke adhd- vennlig helsevesen? Krav, uforutsigbarhet, mangel på opplæring men forventning om at man skal være like kjapp i hodet som nyutdannede, udiagnostisert adhd som slår ut for fullt i overgangsalder og samtidig innføring av Helseplattformen og en sjef som ikke forstår.

Besta

Jordmor
2 days 5 hours siden

Dette er veldig godt skrevet, og analysen av situasjonen er dessverre en presis beskrivelse av situasjonen i det norske helsevesenet. -Avmakt, dét er hva vi kjenner på, og det som får oss til gå.

Christel

Geriatrisk Sykepleier
2 days 5 hours siden

Godt skrevet.
Måtte det være noen helseøkonomer som ser det også. Helseøkonomi er mer enn tall.
Det er dyrt å kjøpe billig.
Hvor er bærekraften i dagens helsevesen?
Unge, nyutdannede sykepleiere finner seg ikke i hva som helst! De er reflekterte, men tørr ikke si i fra i fare for personlige represalier.
De hopper av om ikke noen passer på dem.
De beste forsvinner først.
Hva kan ny arbeidsmiljølov tilføre de pressede avdelingene? Og er den nye arbeidsmiljøloven til å anvende i helsevesenet?

Anja

Intensiv spl
1 day 22 hours siden

Bra beskrivelse av situasjon. Må endre på styringen av norsk helsevesen. Det er for leder tungt.

Gro Bjørnø

Pensjonert Intensivsykepleier
1 day 15 hours siden

Veldig godt beskrevet hva som skjer i helsevesenet når en går på kompromiss med bemanning og kompetanse

Mari

Traumatisert pasient
18 hours 39 min siden

Politikere er for rike til å vite hva som skjer med offentlig helsevesen. De har råd til å bruke private leger og sykehus og blåser i "hvordan fattigfolk har det". Man kan mistenke dem for at dette er klar taktikk for å få mer USAmerikanske tilstander, der de rike har og kan alt og de som går personlig konkurs på grunn av barnefødsel eller bilulykke er uviktige. De vil ha fortsatt New Public Management fordi det fører til flere og flere kunder i det stadig voksende private helsevesenet. Det er fint å ha aksjer i og få behandling hos leger og sykehus som har råd til å ha moderne teknologi, god tid til sine pasienter og råd til å betale sine arbeidsfolk det dem er vedt.
Det er et klasseskille i samfunnet vårt nå som ikke er til å komme forbi. Milliardærer florerer, men deres antall overstiger likevel ikke de 11 prosent i Norge som er tvunget til å leve under fattigdomsgrensen.
Dessverre har rikfolk ikke bare råd til å bruke privat helsevese, de har også råd til å støtte partier som vil gi dem enda mer skattelette og andre fordeler. Og sammen med grådighet følger det som oftest manglende solidaritet. Vi ser det i USA, der det er kommet mye lengre med usolidaritet, og vi ser det blir mer og mer av det i Norge. Privatisering har økt enormt i mange offentlige sektorer bare de siste 20 årene.... imens Oljefondet - Statens Pensjonsfond Utland - våre felles sparepenger - har økt godt og vel i takt med det. Men økende fattigdom og "staten har ikke råd" har blitt mer og mer OK for flere.
Stå på, dere sykepleiere og andre helsearbeidere! Vi trenger dere sårt, vi som ikke har titusenvis av kroner liggende i tilfelle vi skulle bli akutt syke eller faktisk trenge psykisk helsehjelp.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse